Dette har vi opplagte, lønnsomme og miljøgunstige muligheter til å gjøre noe med.

Et velfungerende sentrum kjennetegnes ved mangfoldige miljøer med handel (blant annet). En ny undersøkelse viser helt klart, og ikke overraskende, at folk foretrekker å handle i sitt nærmiljø.

Skal sentrum «reddes», må vi derfor gi langt flere mennesker muligheter til å bo her. Vi må skape mer balanserte nærings— og bomiljøer med flere barnefamilier, og arbeidet med dette må forseres. Bakeren på hjørnet kunne også fått skikk på kommuneøkonomien, men da må noen andre enn havnesjefen få være byplanlegger.

I undersøkelsen hevdes det også at hele Bergen kunne fått plass mellom de syv fjell hvis man etter krigen hadde satset på en politikk mange storbyer i Europa har satset på.

Å få alle bergensere til byen er urealistisk, men det er plass til mange flere. Hvis NSBs godsterminal og store deler av Bergens godshavn ble samlokalisert på Arnas skyggefulle side, kunne tungtransporten fått kortest mulig vei dit den egentlig skal, og gamle og nyutviklede havneområder i sentrum kunne blitt oaser der folk kunne bo. Hvor mye av godset over Bergen havn skal fra eller til og må innom sentrum egentlig?

En kombinasjon av en forsert storsatsing på boliger og et ekstremt effektivt kollektivtilbud i sentrum er også det som mest merkbart kan redusere behovet for bilbruk i hele kommunen. Her kan det også skapes mange nye arbeidsplasser i nærmiljøet innen næringer Bergen har helt spesielle muligheter for å kunne lykkes med, blant annet kultur, reiseliv, handel, forskning og utdanning. For sentrumskjernen er det også spesielt viktig at det etableres flere helårlige bo-, fritids-, kultur-, og opplevelsestilbud for barnefamilier.

Utvikling av bolig- og kollektivtilbudet i sentrum kunne også ha tynnet ut bilkøene på Danmarksplass og andre steder betydelig, og vi kunne unngått rasering av vakre kulturlandskaper langs Nordåsvannet, i Fyllingsdalen, Loddefjord og Åsane.

De sjønære områdene fra Store Lungegårdsvannet, ut Damsgårdssundet og til Sandviken burde i hovedsak vært benyttet til fantastiske bomiljøer, og midlene til bybane burde vært benyttet som stimulans for kollektiv- og boligsatsinger i sentrum. En sentral bybane langs sporveiens tidligere melkeku, linje 1 fra Lønborg til Minde, men med delt trasé gjennom nye boligområder langs Store Lungegårdsvannet og Damsgårdssundet med Marineholmen, Møhlenpris og Nøstet, ville gitt den et trafikkgrunnlag som utvilsomt ville gjøre den lønnsom. I tillegg kunne det anlegges en lukket fjellbasert tverrforbindelse med ekstrem hastighet og regularitet mellom den nye byen ved Damsgårdssundet og Kaigaten.

En høyst påkrevd «tvangsflytting» av tyngre godsfunksjoner til Arna kunne også sterkt redusert behovet for at gods og busser skal over Bryggen, og løsningene for Skansetunnelen/bytunnel kunne forenkles slik at enda større summer kunne frigjøres til det vi egentlig ønsker: Et godt liv med gåavstand til barnehager, skoler og arbeidsplasser, og til et stort og spennende handels-, fritids- og kulturtilbud.

Steinar Kristoffersen