Tinghusets fire kardinaldyder ville gjerne vise seg fra en litt mer hverdagslig side. Og litt vindskjeive bergensere ble i hopetall blåst inn i lovens hule av politiets velklingende musikkorps.

— Vi er nysgjerrige på hva denne flotte bygningen inneholder, sier Anne-Lise Dahle, som vi kniper på fersk gjerning i husets staselige foajé anno 1933, sammen med datter Linda Dahle og barnebarn Silje (5) - alle i ferd med å gumle boller mens de orienterer seg i alle dagens tilbud om instruktive liksom-rettssaker, debatter om ditt og datt, historiske utstillinger – og, olala, åpen vielse med hvit brud.

Mette-Marit-tilstander

For i blomstersmykkete rettssal 1d var det tilløp til Mette-Marit-tilstander da byfogden for første gang arrangerte offentlig vielse i Tinghuset. For å få plass til alle nyfikne som sto på tå ute i korridoren, måtte førstekonsulent Aud Knudsen være både trafikkpoliti og bussjåfør.

«Trekk litt innover i rommet», fikk vi med orkesterplass beskjed om – og «plass til litt flere her inne», ropte hun ut i køen. Og sjelden har det vært observert så mange smilende ansikter i en hvitmalt rettssal, som da vigsler Arne Grünert i svart kappe, anmodet brudeparet Karine Moe og Jan Egil Johnsen om å kysse hverandre.

Etter at han med kloke ord hadde lost de nygifte inn i ekteskapets forunderlige verden, og minnet dem om hvilken stor og viktig begivenhet det er å si ja til hverandre.

Deretter vanket det både en liten oppmerksomhet på brudeparet fra Bergen Sentrum – og flere runder med dakapo-sussing, til stor begeistring for den stuvende fulle rettssalen.

Trangt i lagmannsretten

Smekkfullt var det også i den store lagmannsrettssalen i andre etasje, der det ble kjørt fiktive rettssaker, for å vise publikum hvordan en straffesak eller en sivil sak arter seg; med innledningsforedrag, partsforklaringer, vitneavhør, prosedyrer og domsavsigelse.

Neppe siden Alf Nordhus og Olav Hestenes' glansdager i skranken har det vært så trangt langs benkeradene i rettssal 201. Og aldri så mange tomme brusglass.

«Olsen vil hevde at heller ikke disse skadene...» og «Olsen oppfattet disse skadene som av kosmetisk karakter», kunne publikum høre Olsens prosessfullmektig argumentere.

Mye tydet på at denne Olsen lå tynt an, men vi ofret advokat Jostein Alvheims videre vitneavhør til fordel for en titt på Statsarkivets historiske utstilling, som blant annet kunne fortelle at danske Søffren Lauritzen Felde i 1593 fikk dødsdom etter å ha voldtatt to kvinner fra Voss.

Men mot å love å forlate både Bergen og Norge slapp herr Felde å bøte med livet og kunne forlate Bergen som fri mann. Like etter at han var blitt dømt til døden! Sånt kan man muligens kalle en betinget dødsdom.

Ubetinget jubel

Mer ubetinget var jubelen hos formannen i Advokatforeningen i Bergen, Tor Lars Onarheim, da han gjorde opp status ut på ettermiddagen i går. Det populære arrangementet var et samarbeid mellom advokatforeningen, domstolene og Juridisk fakultet - og gir uttrykk for et ønske om å gi publikum en mulighet til å bli kjent med hva som skjer på Tinghuset ut over det media formidler.

— Virkeligheten er kanskje mer mangfoldig enn høyprofilerte straffesaker og kjendiser som saksøker eller saksøkes, sier Onarheim. Han tenker kanskje på litt mindre glamorøse tinghustjenester som skifterett og tinglysing.

Virkeligheten i kjelleren

Og litt mindre glamorøst var det også i Tinghusets kjeller i går formiddag, der forhørsretten holder hus når mistenkte blir fremstilt for fengsling

For mens det ble drukket brus og spist rosinboller i det overjordiske, handlet det samtidig om straffelovens paragrafer 257 og 258 i der nede forhørsretten, der det var blodig alvor for den tyverimistenkte ungdommen som politiet ville ha bak lås og slå.

Men det er jo en annen historie.

ÅPENT TINGHUS: Politiets musikkorps blåste vindskjeive bergensere inn til Tinghusets åpne dag i går.
FOTO: MARTE ROGNERUD