Det som er oppnådd på dette området, er imidlertid under stadig press av ulike slag. Nærværet av barnefamilier er viktig for bevaring av gode, levende miljøer. Dette er sannsynligvis noe av bakgrunnen for at det i Kommunedelplan for sentrum 2000-2011, § 10, heter: «I boligområder skal familieboliger prioriteres. Ved ombygging av eksisterende store leiligheter, tillates maksimalt 20 % av bruksarealet nyttet til 2-romsleiligheter eller hybler.»

Ut fra dette skulle man tro at Bergen kommune ville stoppe ombyggingsarbeider som helt åpenbart dreier seg om å omgjøre familieboliger til studentkollektiver, altså leiligheter der et varierende antall beboere hver betaler 3000 kroner eller mer i månedsleie. I stedet opplever vi nå, på Møhlenpris, at kommunens byggesaksavdeling blankt aksepterer slike planer og den frekke bløffen de forklares med.

Det dreier seg om en bygning med tre romslige familieleiligheter som i noen år har vært brukt som kontorer. De blir nå ikke tilbakeført til familieboliger på ca. 140 kvadratmeter hver og heller ikke delt opp i passende boliger for mindre husholdninger. I alle tre leilighetene skal i stedet de gode, originale rommene deles diagonalt i trekantede værelser på rundt 10 kvadratmeter som på tegningene kalles «tv-stue», «bibliotek», «kontor» og lignende. To dusjbad og to WC bygges vegg-i-vegg i hver etasje, og en kjøkken/stue-kombinasjon på 25-28 kvadratmeter, det suverent største rommet i hver leilighet, legges på husets skyggeside. På solsiden ligger da bl.a. 3-4 soverom i samme passelige hybelstørrelse som «tv-stuen» etc.

Planene er altså helt åpenbart innrettet på å gjøre eiendommen til kollektiv-hybelhus for opp mot 30 studenter. Forbipasserende som spør bygningsarbeiderne hva som bygges i huset, får da også høre at «offisielt er det leiligheter». Kommunens byggesaksavdeling makter imidlertid ikke å se det som er tindrende klart for enhver som ser plantegningene. De aksepterer søkerens nærmest komiske påstand om at det er tre «store familieleiligheter» som er prosjektert, og at «poenget med dette er å treffe et spesielt markedssegment; store barnerike familier». Hvor mange slike familier finnes? Og hvem tror egentlig at familier med fem eller åtte barn vil foretrekke å bo i en kostbar sentrumsleilighet der den trekantede tv-stuen er på 10,5 kvadratmeter? Der kjøkkenet i realiteten er eneste samlingssted, fordi man har prioritert trekantede bibliotek, kontor samt diverse «disponible rom» i stedet for en stue med komfortabel plass til alle?

Kommunen avviser Velforeningens og naboenes klager over denne fordekte byggingen av et hybelhus. Naboene anker, og ber om at anken gis oppsettende virkning. Dette ønsket settes også til side, selv om ønsket begrunnes med at ombyggingsarbeidene lovstridig er påbegynt månedsvis før kommunen har ferdigbehandlet prosjektet. Denne påstanden om eklatant lovbrudd kommenteres overhodet ikke i byggesaksavdelingens svar!

Ikke minst vil det være av stor interesse å få politikeres reaksjoner på slik unnfallenhet overfor spekulanter, stikk i strid med klare målsetninger og vedtak med bred tverrpolitisk oppslutning. Denne saken er neppe enestående. Den handler om kommuneadministrasjonens troverdighet, ja, om vår tillit til dens integritet. Er det noen som kan tenke seg å be byggesaksavdelingen skjerpe seg?

Jostein Gripsrud