Vea kommer også med påstander som ikke har rot i virkeligheten.

Sjøfuglreservatene er opprettet for at sjøfuglkoloniene skal få hekke i fred uten forstyrrelser og inngrep. Tareskogen i reservatet er særdeles viktig da dette er det viktigste næringsområdet for de fleste sjøfuglene i reservatet. Når reservatene taretråles reduseres næringsforholdene for sjøfugl.

Dette bekreftes også i fylkesmannens brev til FMC. Sitat: «Sidan det er gjennomført så vidt omfattande taretråling i desse seks reservata i perioden 1994-2001, reknar fylkesmannen med at dei av den grunn er mindre eigna som referanseområde.»

Fylkesmannen innrømmer altså at taretråling i naturreservatene har ført til konsekvenser for økosystemet i sjøfuglreservatene. Hvilken verdi og fremtid har reservatene når de systematisk skal raseres på denne måten?

Vea skryter av at FMC har positive erfaringer i relasjon med sjøfugler. Vea drar fram eksemplet med en voksende bestand av toppskarv i Rogaland til tross for mangeårig taretråling.

FMC forsøker å bruke toppskarven i dette fylket som argument for å ufarliggjøre taretrålingens effekt på sjøfugl. Omtalte bestand finner man hovedsakelig i en koloni, sør i fylket. Bestanden av toppskarv har vist seg å ernære seg mye av sil, som de finner på sandbunn, og er dermed ikke så avhengig av tareskogen som toppskarv i andre deler av landet. Taretråling vil derfor ikke forstyrre skarven så mye som i de andre fylkene. Hensynet til skarven og teisten var for øvrig et av argumentene til DN da de avslo årets søknad fra FMC om taretråling i sjøfuglreservat.

Det er beklagelig at Vea ser seg nødt til å bløffe om saken i et forsøk på å ufarliggjøre taretråling for sjøfugl.

Bakgrunnen for dispensasjonene siden 1996 har vært å avhjelpe tarenæringen sine behov for råstoff i påvente av en forvaltningsplan for tang og tare. Har sjøfuglreservatene så store tareressurser at det er nødvendig å rasere reservatene til fordel for tarenæringen ?

Nei, tareressursene i sjøfuglreservatene representerer kun ubetydelige mengder tare i forhold hva næringen høster for øvrig i fylket.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har i en undersøkelse utarbeidet en statistikk over kommersielt drivverdig tarearel i dekar i fylket. Tareressurser disponibelt for taretråling er sammenlignet med tareressurser verna som sjøfuglreservat og våtmarksreservat.

I fylket er 305.650 dekar (86 prosent) tareareal disponibelt for høsting mens 48.810 dekar (14 prosent) er freda som naturreservat. Dette viser at det kun er mindre mengder tareressurser som finnes i naturreservatene. NMF kan ikke se at argumentasjonen for å åpne for taretråling i sjøfuglreservatene holder. Sjøfuglreservatene representerer ingen større ressurstilgang for tarenæringen.

Miljøvernforbundet vil fortsatt arbeide videre for at sjøfuglreservatene skal stenges for taretråling slik at sårbar sjøfugl får det vernet de har behov for.

Taretråling vil fortsatt være et viktig arbeidsområde i vår kampanje for et levende hav.

Av Kurt Oddekalv, lederog Ørjan Holm, saksbehandlerNorges Miljøvernforbund