Det er så trist å være Brann-supporter i disse dager. Etter å ha gått på Stadion i noe som likner en evighet, og ikke vært i nærheten av suksess i en evighet, er det bare trist å forlate Brann Stadion en midtsommerkveld i juni.

Søndagens tap mot Tromsø var vondt, tungt og rett og slett til å bli nedtrykt og deprimert av. Nok en gang så vi et Brann-lag som hadde spillet, hadde sjansene, styrte kampen, men som endte med null poeng. Det som kanskje er det verste er at man vet at det kommer til å gå slik. Et naivt spillende Brann-lag uten sammenheng defensivt blir nådeløst rammet. Offensivt er det fikst, småpent og tidvis vakkert, men det er ikke effektivt. Tøffe Tromsø-spillere kaster seg i duellene og vet hva det handler om. Hos Brann treffer nesten ballen hodene til Thomas Lund eller Alex Valencia, og der har du hele forskjellen. Der Brann-spillerne må frem med pannebrasken og la hodet treffe ballen istedenfor at ballen kanskje skal treffe hodet, så klinker Tromsø-spillerne til.

Man kan si mye rart om engelsk fotball i forhold til kvalitet og finspill, men en ting har de forstått på balløya. Skal du vinne fotballkamper, må du vinne duellene innenfor begge sekstenmeterne. Brann er kanskje et av beste lagene mellom sekstenmeterne i tippeligaen, men så vidt meg bekjent har det foreløpig ikke blitt delt ut tippeligapoeng mellom sekstenmeterne.

Vi trenger en Vinny Jones, riktignok er han usympatisk, stygg og definitivt ingen feinschmecker med ballen, men han vet at fotball handler om blods, svette og tårer.

Det er heller ikke slik at det må snu, så lenge man spiller bra. Det er utallige eksempler fra Fotball-Europa på at fintspillende lag blir straffet hardt og nådeløst av lag som har de såkalte komplementære ferdighetene som Brann så åpenbart mangler.

Hjelpen er på vei, sier mange, i form av Raymond Kvisvik og kanskje Andre Schei Lindbæk. Problemet er at begge to er spillertyper Brann har mer enn nok av allerede. Verken Kvisvik eller Lindbæk har den luftstyrken eller den fysikken som Brann har et så stort behov for nå.

Kanskje vi skulle lånt Ronaldo for en måned. Han er sikkert fryktelig dyr å låne, men du verden så morsomt det hadde vært på Stadion å få opplevd magien, teknikken og de fantastiske vendingene til verdens fotballspiller. Ronaldo scorer noen viktige mål innimellom, også.

Fotball handler jo mest av alt om drømmene våre, eller gjør det ikke det?

FOTBALLHILSEN KURT RUNE LEIRVÅG, MINDE (EKS. KALANDSEIDET)