Ja for å være ærlig så er det neppe mange TV2-programmer som kommer til å flimre over skjermen hjemme hos oss i tiden som kommer heller. Og grunnen er selvsagt de motbydelige innslagene i ukens utgave av "reality-serien", der små grå kaniner blir hakket i hjel med hammer og deretter flådd for åpent kamera. Bare for moro skyld, selvsagt. Vi trenger stadig mer gøy og gru for å la oss underholde.

I disse tider med terror, død og fordervelse kan dette kanskje synes som en bagatell. Men kaniner er levende vesener de også. De har tanker og følelser akkurat som meg og deg, de kan føle redsel, sinne, glede og fortvilelse. En kanin er tillitsfull av vesen, han elsker menneskelig kontakt, han gjør ikke en sjel fortred. Den livredde kaninen som henger i et fast grep over hoggestabben, vet godt hva som skal skje, men han har ikke fatteevne til å skjønne at den kuule »Farmen»-deltakeren er i sin fulle rett til å smadre det lille hodet hans med hammeren for at TV2 skal bli konkurransedyktige og snappe noen seere fra fotballkampen eller Petersen vs Bondevik. Og det har i grunnen ikke jeg heller.

Hvor avskyelig skal det egentlig bli før vi setter foten ned? Big Brother var kanskje platt og vulgært med alt sitt fyll og sin raping og fising, men nå synes jeg faktisk TV2 går enda et hakk lenger. Samtidig som de legitimerer dyreplageri, ikke minst overfor de mange unge seerne sine, så paradierer de på sett og vis våre forfedre som ofte måtte klare seg lignende gårder, men uten verken TV-team, back-up eller allmektige programledere med kuule solbriller. Det er så kvalmt at jeg savner ord.

Presseansvarlig for Farmen, Jorund Rasdal Unneland, venter reaksjoner, men synes ellers dyreslaktingen er helt OK. Jeg lurer på hva den mannen er laget av.