MAJ-BRITT DAHL maj.dahl@bergens-tidende.no— Nå er jeg lei; jeg får jo ikke noe annet i rusen. Men jeg skal gi ham en liten måned til før jeg avliver ham, humrer Hauso.Det er Hardanger Folkeblad som bringer den utrolige historien fra Sørfjorden i Hardanger. Hauso pleier å legge ut torskeruser langs land mellom Hauso og Grimo. En gang i uken er det full sjekk. Altfor mager Første gang den blinde torsken kom på besøk var i mars i fjor.- Han var så mager at jeg hev han ut igjen, forteller Hauso til Bergens Tidende.Fisken er fortsatt skranten, og veier ikke mer enn tre kilo. Med normal vekst ville han vel vært rundt fem kilo nå, mener Hauso. Derfor fortsetter han å hive ut "skropetorsken".Den blinde torsken er nesten blitt som en liten kompis etter 35 gangers besøk de siste ni månedene. Hvitt øye Hauso vet at det er den samme fisken som har havnet i rusen hver gang. Helt fra første visitt merket Hauso seg at det ene øyet var nesten hvitt. Nå er fisken sannsynligvis blind på begge øynene.Men det hindrer den ikke i å finne tilbake til Haralds ruse. Hver gang. Selv da han fraktet den i båt en kilometer vekk, og selv da han flyttet rusene. - Det gikk en uke, så var han der igjen. I den samme rusen. Det er bare helt utrolig, skratter Hauso. Spiskammers For fisken har nemlig tre ruser å velge mellom. Harald Hauso legger ikke fiskemat i rusene sine, men både korstroll, krabbe og småfisk søker seg dit. - Han bruker nok rusen som spiskammers. Han klarer ikke fange småfisk på annen måte. Torsken tar det han får, ser det ut til, sier Hauso. Det underlige er at den blinde torsken klarer å styre unna alle garnene til Hausos fiskekompiser.Forskerne Håkon Otterå og Kathrine Michalsen ved Havforskningsinstituttet i Bergen har aldri hørt en liknende fiskehistorie. Riktignok er det ikke uvanlig at torsk finner tilbake til den samme rusen flere ganger. Men 35 ganger! "Smart fisk" - Kysttorsken holder seg på et begrenset område, og har god luktesans. En blind fisk lærer seg til å bruke de andre sansene for å overleve. Men at den finner tilbake til den samme rusen selv når den flyttes, er utrolig. Smart fisk, humrer Otterå. - Den lærer vel at det finnes mat der. Jeg har ikke flere gode forslag, sier en like lattermild Michalsen.Men nå er det snart slutt på besøkene. Hauso er lei gjesten.- Det var moro en stund, men når det blir så ofte som i vinter, så , sier han. Tid og sted for endeliktet er ennå ikke bestemt.