Økonomiprofessor Guttorm Schjelderup følger godt opp i BT 10.10., godt hjulpet av tilhørere som ikke maktet å påvise at eksemplene hans stort sett var dårlige. Den største misbrukeren av trygdevesenet er helsevesenet. En meget stor del av den tid folk er sykmeldte, venter de i kø på en eller annen undersøkelse eller behandling. Flere avanserte undersøkelser øker dette problemet. Det er òg grunn til å mistenke at behandlerne ikke alltid er i stand til å bruke den informasjon de får, hvilket ytterligere øker forvirringen. For en ryggoperasjon kan ventingen utgjøre ca. 10 måneder av en sykmeldingstid på ett år. Ventetiden kan bli ekstra lang dersom sykehuset ikke gjør oppmerksom på kortere ventetid annet sted.

Den «utglidning» Schjelderup peker på, er en følge av at egenandelssatsene de siste årene er regulert opp mye mer enn prisstigningen, denne noe usosiale oppførsel har vært forsvart med at det ikke gjorde noe, det betydde bare at flere nådde egenandelstaket, m.a.o. det rammet bare de som hadde lavt forbruk på helse. I år snues det hele 100 prosent, nå er argumentet at en ordning som gjelder flertallet må være feil, og Schjelderup har tydeligvis så svak hukommelse at han kjøper regjeringens argumentasjon.

Til det siste eksempel om «andre og lettere oppgaver» er å anføre at svært mange er i stand til å gjøre «noe», dvs. fysisk lett arbeid, når de er i en god fase av en kronisk tilstand. Er Schjelderup i stand til å gi en god anvisning på hvordan denne, sikkert ikke ubetydelige ressursen skal kunne settes inn på en fornuftig måte, ville min aktelse for ham være betydelig større enn den er etter å ha lest det aktuelle referat i BT. Det forutsetter selvsagt at kostnadene med løsningen ikke skal bæres av de trygdede og at det må være en reell økonomisk gevinst.

Arbeiderpartiets fall har sikkert flere årsaker, Schjelderups «snillisme» er neppe blant dem.

OLAV OVERÅ