Det er bittert å se at unge går til grunne.

For en del år tilbake leste jeg om en kristen organisasjon i Sør-Tyskland som overtok administrering av narkomane. Resepten var full underdanighet under oppholdet på ett år, hardt arbeid fra tidlig til sent og en yrkesmessig opplæring. Arbeidsgiverne sto i kø for å sikre seg de som gikk ut. Helbredelsesprosenten var 85 prosent.

Også for flere år siden sto en bestyrer for en lignende institusjon i Italia for retten for frihetsberøvelse. Under abstinensen fra narkotika måtte en av de nyankomne narkomane bindes fast. Selvsagt ble det full frifinnelse da foreldre vitnet om at det hadde vært siste, eneste og sikre sjanse til å redde deres barn. Frifinnelse under stor applaus.

Mitt spørsmål er da kort: Hvorfor tvangsinnlegger man ikke til hardt arbeid, læring om livets gode sider og et opplæringstilbud?

Vi har i den senere tid sett åpen dealing ved Nygårdsparken og flere av den typen som har forpestet Hamburg. Når politiet kom der svelget de narkotikaen som var i tette plastposer, og de lo av politiet. Nå kan endelig politiet der få lov å bruke brekkmidler.

Vi har sett at smuglere kan slippe straff for å smugle 35 kg heroin. Det må da være klart at brukerne da må passes bedre på.

Hvorfor får vi ikke bruk av tvangsmidler for dem som ikke kan administrere seg selv?

Hvorfor får ikke politiet nok myndighet til å gripe mer inn overfor narkotikaforbrytelser?

Hvorfor kan ikke Nygårdsparken igjen bli et sted som det er hyggelig å ferdes i?

ODD BJØRNESTAD