Denne gangen er det krav fra arbeidstakerorganisasjoner, grunngivingen er tap av arbeidsplasser, og at det vil bli større grensehandel.

Dette er ikke nye toner, i forbindelse med de siste års statsbudsjett har det vært høyrøstede krav om å redusere avgifter på alkohol. Mindre avgifter på alkohol skal redusere grensehandel og smugling, det har påstanden vært fra «lavere avgift»-tilhengerne!

Men så leser jeg at rus koster kommunene 2,2 milliarder kroner, og det skulle være velkjent at kommunene i disse dager sliter med budsjettbalansen. En skulle mene at utgiftene relatert til alkoholskader er store nok i dag. Når en får større forbruk ved billigere alkohol, synes det svært rart at det er arbeidstakerorganisasjoner som taler om tap av arbeidsplasser om vi ikke får reduserte alkoholavgifter. Nå var det visstnok tap av arbeidsplasser i salg/distribusjon, grunnet grensehandel, disse organisasjonene var engstelig for, men begrepet tap av arbeidsplasser må nok ses i et videre perspektiv. Det skulle være velkjent nok med viten omkring tilgang — pris og forbruk.

Jeg tror mange sosialsjefer og rådmenn vil kunne fortelle mange ikke gode historier om tap av arbeidsplasser grunnet alkoholskader. Vi har sett hvordan land etter land øker avgiftene på rusbrus for å demme opp for større forbruk av alkohol mellom ungdom. I en slik situasjon skulle det virke unaturlig å senke avgifter på alkohol. En hadde faktisk ventet at de samme organisasjonene mer ville sette inn krefter på å redusere alkoholskader, og dermed holde oppe arbeidsplasser.

Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS) har sagt at en vil få et stort økt forbruk om vi får danske priser her i landet, og at dette økte forbruket av alkohol, også får følger for skadeomfanget.

Det vil bli spennende å se hva våre politikere vil mene når statsbudsjettet for 2004 skal behandles.

Av Osvald Nordhaug