Mediene fôrer oss med tips om hvilke produkter og butikker vi skal velge for å ha mest mulig igjen i lommeboka etter shoppingrunden.

Er «billig, billig» det beste for alle? Dessverre får vår tankeløse spare-iver alvorlige konsekvenser for både miljø og mennesker i helt andre verdensdeler. Er det kanskje nettopp på grunn av mangel på nærhet at vi ikke ser — eller tar innover oss - denne realiteten?

«I-hjelpen» er tittelen på en rapport som Framtiden i våre hender nettopp har publisert. Rapporten viser at Norge i 2000 tjente ca 5 milliarder kroner (eller 1100 kr per nordmann) på lave priser på en rekke u-landsvarer. Det betyr at halvparten av det vi i de senere år har gitt i u-hjelp, får vi tilbake i form av lave råvarepriser. Vi kan definitivt legge bak oss oppfatningen om at det alltid er vi som gir – og de som får.

Hvem bør vi gratulere med rimeligere varer? Norge AS? Meg, deg, oss forbrukere? Neppe. De få kronene vi sparer på en pose kaffe eller billige sokker, betales av et menneske eller en familie som bare har en brøkdel av vår inntekt. Mennesker som hver eneste dag bekymrer seg over hvordan pengene skal strekke til for mat, husly og - i beste fall – skole for barna. Ingen må bli syk, ingen må miste jobben – da faller hele livet sammen som et korthus.

Vi er rikere enn 98 prosent av verdens befolkning – og vi har råd til å betale. En ny undersøkelse fra MMI gir kime til håp: 67 prosent av den norske befolkningen sier seg villig til å betale mer for varene fra u-land, dersom dette kan redusere fattigdommen i verden. Men da må de også gis muligheter. Det finnes i dag noen få varer på markedet hvor produsenten er garantert en minstepris og hvor det stilles krav til miljøhensyn i produksjonen. Max Havelaar-merket kaffe er en slik vare, som de fleste store, norske matvarekjeder fører. Stiftelsen Max Havelaar melder om salgsøkning for hvert kvartal.

Det er en politisk oppgave å forandre prisutviklingen på verdensmarkedet slik at det blir verdens fattige - og ikke verdens rike - som tjener mest på handelen. Men forbrukerens bevisste valg i dagligvareforretningen bidrar i riktig retning.

Av Carin Leffler, Framtiden i våre hender