Av Carl I Hagen, Stortingsrepresentant, Fremskrittspartiet

Dette mediaskapte inntrykket er feil. Helheten i vår økonomiske politikk sier noe helt annet. Frp tar ikke lettvint på bruk av oljeinntektene.

Vi ser selvsagt faren i at høy og uforsiktig pengebruk kan bringe økonomien på kokepunktet.

Det er sunn finanspolitikk å begrense veksten i de offentlige utgiftene, men det er skremmende å se dagens politiske handlingslammelse hvor «stramhet» er svar godt nok i seg selv. Det er en tragedie at de andre partiene, uten diskusjon, ikke vil ha et mer aktivt forhold til utvikling i norsk økonomi, men velger handlingslammelse i skjul av Handlingsregelen. I stedet for å forsøke å kvele etterspørselssiden i økonomien, burde fokus vært på hvor mye og hvordan man kan få økonomien til å vokse i årene fremover. Dette støtter blant annet sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken som i Finansavisen 16.10 uttaler «det er bedre å satse på å utvide økonomiens kapasitet enn bare å fokusere på å holde etterspørselen innenfor gitt kapasitet».

En økonomisk politikk hvor man skal forsøke å spare seg inn i fremtiden, er dømt til å mislykkes. Vi er avhengig av et verdiskapende næringsliv dersom vi skal ha det velferdssamfunnet vi ønsker i fremtiden. Blant prosessindustrien, teknologiske bedrifter, rederi og offshorenæringen og annet norsk næringsliv ropes det etter konkurransedyktige og langsiktige rammebetingelser. Skatter, avgifter, byråkrati, forskrifter m.m. er sand i økonomiens maskineri. Denne sanden forsvinner ikke av seg selv, ei heller om politikerne lar være å bruke litt av oljeformuen på å kjøpe sykehustjenester i utlandet eller kjøpe utenlandsk produsert maskineri for å effektivisere den offentlige sektor.

Med en politikk som fokuserer på tilbudssiden, kan norsk økonomi vokse ytterligere med lav inflasjon og lavere rente. Oljeformuen har satt Norge i en unik situasjon, hvor staten har kapital til å sikre skattelettelse og mange høyst nødvendige investeringer i offentlig sektor. Dette krever dog at Stortinget endrer syn på 1) Den hellige Handlingsregelen, 2) Innføring av et utenlandsbudsjett og, 3) Forvaltning av oljeformuen.

Det er på disse punktene debatten sporer av fordi mange bare klarer å se en sammenheng –at oljepenger betyr økt inflasjon og høyere rente. Politikerne på Stortinget og skredderøkonomene i departementene må snart lære at det er forskjell på å kjøpe tjenester fra bedrifter i Norge som opplever arbeidskraftmangel og å kjøpe kapitalvarer fra utlandet. Det er forskjell på oljepenger brukt på skattelettelse og på økt offentlig forbruk.

En av Handlingsregelens svakheter er at den ikke forholder seg til hvor, når og hvordan oljeinntektene brukes. Frp foreslår derfor blant annet å opprette et utenlandsbudsjett slik at Norge på en del områder kan øke offentlige investeringer uten at det skaper press i økonomien. I offentlig sektor er det i dag behov for en del realinvesteringer som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Staten har pengene på bok, men skredderøkonomene i departementet sier nei pga. frykt for press i økonomien, og det selv om utstyret blir produsert i utlandet. Dette er fullstendig misforstått etter vår mening. Frp vil selvsagt unngå at utenlandsbudsjettet brukes til å dekke utgifter til alle gode formål, blant annet gjennom «kost/nytte»vurdering før investeringer foretas.

Våre motstandere påstår at litt ekstra bruk av oljeinntekter gjennom et utenlandsbudsjett undergraver den nødvendige sparingen av oljeformuen til fremtidige pensjonsforpliktelser. Tvert i mot. Frp deler ikke de andre partienes oppfatning om at finansielle investeringer i utlandet er bedre enn ressurser i innenlandsk produktivt arbeid. Over 90 % av Norges nasjonalformue består av vår evne til fremtidig innenlandsk verdiskapning. En vedvarende årlig økning i produktivitetsveksten på kun 0,25 prosentpoeng, vil ha en positiv effekt på nasjonalformuen som overstiger hele petroleumsformuen. Det er derfor å snu det fullstendig på hodet å hevde at FrP vil bruke opp petroleumsformuen. Frps tilbudssidepolitikk vil tvert imot heve nasjonalformuen gjennom økt økonomisk vekst.

Frps økonomiske politikk består således ikke av et ønske om å bruke mest mulig penger på alle gode formål. Pressen må slutte å fokusere kun på Frps utgiftsøkninger når de ”vurderer” vår økonomiske politikk. Hensikten med Frps økonomiske politikk er å legge til rette for økt økonomisk vekst gjennom bedre utnyttelse av Norges ressurser. Slik kan vi sikre morgendagens velferdssamfunn.