Alle prognoser viser at trafikken i Bergen vil øke i årene som kommer. I de sentrumsnære områdene (og det er i vår "biltid" en ganske stor del av Bergen), sier det seg selv at man ikke kan bygge nye veier, eller utvide eksisterende veier. Det er kort sagt ikke plass til flere biler. Og bussene står i hovedsak i de samme køene som bilene. Dersom det ikke tas nye grep vil trafikken gå tregere og tregere ý og køene bli lengre og lengre.

Satser man på bil og buss for å ta unna økningen i trafikken, er det kun en løsning: omgjøre eksisterende bilfelt til kollektivfelt.

I disse tider er det mange som hisser seg opp over det nye kollektivfeltet forbi Byparken. Hvorvidt det var riktig å lage dette feltet eller ei, vet jeg ikke. Kapasiteten gjennom byen er sikkert redusert, men jeg har gjort to erfaringer: 1. mens det før var kø fra Byparken til Bryggen, er det nå en, riktignok tregere, kø i Lars Hilles gate og forbi Byparken, men deretter går det rimelig raskt. 2. Jeg er mer tilbøyelig til å velge Fløyfjellstunnelen, spesielt i rusjtrafikken.

Det man får demonstrert med det nye kollektivfeltet ved Byparken, er at i sentrumsnære områder er slagordet «Ja til bil og buss», meningsløst. Med økende trafikk må eksisterende bilfelt omgjøres til kollektivfelt, dette vil med nødvendighet bremse biltrafikken. Det er ikke fysisk mulig å velge «bil og buss»; sier man nei til bybane er valget «bil eller buss». Ole Brumm-alternativet, ja, takk, både «bil og buss», betyr i realiteten endeløse køer for både bil og buss.

ODD E. RAMBØL