debattOla Ronæss, adm. direktør ERL Ogilvy

I tillegg kan man for tiden følge med fire ungdommer via internett 24 timer i døgnet i det TV 2-overvåkede konseptet «Huset».

Hva er det diskusjonen egentlig går ut på ?

Mange er redde for at seriene fungerer passiviserende og forsøplende på tv-seerne. At vi i stadig større grad blir publikum til andre mennesker og deres verden. I stedet for å leve vårt eget liv, lever vi gjennom deltakerne i Robinson-ekspedisjonen, gjennom mentometerknapper, 810-nummer og SMS-meldinger.

Saken er at mange liker å se på «drittsekk-tv». Og så lenge det er tilfelle, så vil det stadig produseres og importeres nye konsepter. Dette er i ferd med å bli folks nye arena for samfunnsdeltakelse. Vi har sett utviklingen lenge. Innholdet i de norske tabloidavisene er stadig mer kjendispersonifisert og vinklingen stadig mer beskuende. Media blir arenaen hvor livet leves, mens vanlige mennesker befinner seg på tribuneplass. Vi er observatører ikke deltakere, men nyter makt gjennom rollen som seer og leser. Vi er med på å bestemme hvilke karakterer som skal inn og ut av tv-serier, hvem som er den største drittsekken, og gjennom seertall hvor mye Tine og andre annonsører skal betale mediene for sine annonser og reklamefilmer. Hva dette gjør med vår evne til å leve våre egne liv, ta valg og beslutninger om noe som er mye nærmere enn Villa Medusa, er verdt et nærmere studium.

Så lenge «Big Brother» og liknende serier har høye seertall, kan man forvente at mange annonsører vil ønske å eksponere seg i nærheten av disse. Og med det at vi får stadig mer «drittsekk-tv».

Eller ?

Tv-reklame handler først og fremst om merkebygging. Merkebygging handler om å bygge inn verdier og assosiasjoner i merkenavn. Dette er verdier som gjør at vi foretrekker et merke fremfor et annet, når de rasjonelt sett er identiske. Mange bedrifter er også i ferd med å forstå at merkebygging ikke bare er en «reklameting», men berører alle sider av virksomheten.

Vi kan forvente at næringslivet vil oppleve mangel på kvalifisert arbeidskraft i fremtiden. Arbeidstakere vil velge å arbeide for den bedriften og det merke som de synes om, som de deler oppfatninger og overbevisning med. Ikke bare de som betaler mest. Dette er mange bedrifter klar over, og utvikler merkefilosofier og misjoner som forteller om hva bedriften står for og mener.

Det er her «Big Brother» etter hvert får et problem.

Seriøse annonsører som Tine og Toro vil i stadig større grad være bevisste i hvilken sammenheng deres merker eksponeres. Man vil kritisk vurdere hvilken effekt det har for merkevaren å eksponeres i reklamepausen til «Big Brother». Positiv eller negativ? Man kan ikke skille et merkes identitet fra den sammenheng det eksponeres i.

Eksempelvis betviler jeg sterkt at visning av Kaffehuset Frieles reklamefilmer under «Big Brother», vil gjøre merket særlig godt. Friele står for ordentlighet, godt håndverk, tradisjoner og lidenskap, verdier som er lite sammenfallende med «Big Brother».

Sannsynligvis blir «Big Brother» en suksess i Norge også, i alle fall på kort sikt. Både seere og annonsører vil være til stede. Men jeg tror at mange seriøse merkenavn vil holde seg borte, for ikke å ødelegge de verdier de ellers har brukt tid og krefter for å bygge opp. Dette kan bli et problem for tv-stasjonene i sine forhandlinger med landets største annonsører. Man kan altså oppleve at reklameannonsørene bidrar til at de verste sidene av «drittsekk-tv» forsvinner til fordel for mer kvalitet og ansvarlighet

SI DIN MENING