Media har omtalt en rekke tilfeller hvor noen har kjøpt opp og utnyttet andres domenenavn, slik at kundene får feilaktig inntrykk av varemerket. Deretter presses innehaveren av navnet til å overta domenenavnet for et betydelig beløp.

Domeneregistreringer er også blitt brukt i kampanjer for såkalt «ambush marketing», hvor noen utnytter andres markedsføring ved å late som om deres produkt lages av et velrenommert eller innarbeidet firma eller varemerke.

Et ferskt eksempel er rekeselgeren fra Sunnmøre. Han snappet domenenavnet midt i fusjonsdiskusjonene mellom DnB og Storebrand. Selv om det ikke ble noe av fusjonen, viser dette at diskusjonen om rettigheter til domenenavn er høyst aktuell.

For å kreve sletting eller overføring av et domenenavn registrert på «.com», «.net» og «.org»-toppdomenene må tre vilkår være oppfylt:

  • Domenenavnet må være identisk eller villedende likt et varemerke som tilhører klageren
  • Den innklagede kan ikke ha rettigheter til, eller legitim interesse i, å benytte varemerket
  • Domenenavnet er registrert og blir brukt i ond tro

Vilkårene for sletting og overføring er strenge, og rammer kun åpenbare krenkelser. Selv om reglene etter sin ordlyd bare regulerer registrering av varemerker, har også registreringer av personnavn blitt slettet. Som eksempel kan nevnes at skuespilleren Julia Roberts i en avgjørelse fikk overført «juliaroberts.com» til seg uten at Julia Roberts var registrert som varemerke.

Dersom man klarer å bevise at de ovennevnte vilkårene er oppfylt, er det gode muligheter for å få domenenavnet slettet raskt og kostnadseffektivt. Administrator for det norske domenet «.no» har ikke vedtatt regler som beskytter tredjemann utover at det henvises til alminnelige norske regler.

Egne regler for sletting og overføring under .no-domenet er under utarbeidelse. Det er grunn til å regne med at disse vil samordnes med internasjonale regler.

Så vel administratorene av de internasjonale toppdomenene som Norid (administrator for .no-domenet) aksepterer rettsavgjørelser som med hjemmel i nasjonal eller internasjonal rett, pålegger en part å slette eller overføre et domenenavn til en annen.

Med en norsk, rettskraftig dom i hånden har man altså gode muligheter til å kreve sletting av et domenenavn under «.com»-domenet, selv om domenenavnet er registrert i utlandet, og serveren hvor hjemmesiden befinner seg for eksempel er plassert i USA. Eventuelt søksmål må imidlertid som hovedregel tas ut på saksøktes bosted.

Registrering av navnet som varemerke gir den beste beskyttelsen mot at andre utnytter navnet som domenenavn på internett. Vernet for firmanavn er noe dårligere. Den mest effektive måten å hindre uønskede domeneregistreringer på, er å registrere det aktuelle navn som varemerke, kombinert med å sikre seg domenenavnene ved å registrere dem selv.

Av Knut Prestvik,

Kluge Advokatfirma