Da jeg kom ut sto noen madammer og lurte på om de skulle flytte hunden innunder tak, eller hva. «Eg tørr ikkje» — «Kor ska vi binde han hen?» - «Du har jo paraply». En av dem gikk forsiktig bort til hunden som så usikkert på henne som strakte paraplyen hen over hunden. En annen gikk da tett opp til hunden og holdt over den. Så kom en eldre herre, som også holdt sin paraply over den. Hunden hadde tre mer eller mindre velplasserte paraplyer over seg, mens paraplyholderne sto delvis ute i regnet og undret seg på «kor eieren blir av». For en omtanke og sjenerøsitet! En solstråle i regnet.

ERIK AMUNDSEN, KRÅKENES