Av Grete Monsen,tillitsvalgt for UtdanningsforbundetFjellsdalen skole

Jeg var en av dem som stilte spørsmål, men ble jeg beroliget? Er foreldrene beroliget?

Som plasstillitsvalgt ved Fjellsdalen skole, er jeg rimelig godt informert om konsekvensene av kuttet som Bergen kommune ha pålagt oss som arbeider i den offentlige skolen. Jeg vet at når «min» skole må spare kr 395.000 i løpet av de fire høstmånedene som gjenstår av budsjettåret 2002, så er konsekvensen at elevene blir taperne

Hestetun kunne fortelle meg pr. telefon at hvis en delte beløpet/kuttet på antall elever, så ville ikke reduksjonen utgjøre noe særlig. Det er sikkert riktig, men tallene kan brukes på en annen måte også. For å gjøre regnestykket litt enklere, avrunder jeg vårt sparebeløp opp til kr 400.000 og dividerer det på de fem resterende månedene i 2002 (og nå er jeg snill, for den ene måneden er snart over), så må vi spare kr 80.000 pr. måned. Den største utgiftsposten i skolen er lønninger til lærere og assistenter. Hvis jeg da regner 80.000 om til lærerstillinger, vil det utgjøre ca. tre fulle stillinger, 78 undervisningstimer pr. uke. Kan noen overbevise meg om at dette ikke går ut over elevene?

Men, bare slapp av i år: Vi har ikke lov til å si opp folk, så her kan vi ikke spare.

Opplæringsloven sier at vi skal gi tilpasset undervisning til alle elevene våre. Hestetun ber oss om å slå sammen klasser for å spare på vikarbudsjettet. Uten ekstra hjelp i en klasse på 28 elever er det allerede i utgangspunktet en stor utfordring å tilrettelegge individuelt. Hvis klassen blir doblet, skjønner nok de fleste at det blir håpløst. Det vi da tilbyr elevene, er tilsyn, ikke undervisning. Har vi virkelig lov til dette?

Vi har heller ikke lov til å sende elevene hjem dersom lærer er syk. Elevene har nemlig krav på å få alle sine lovfestede, individuelt tilrettelagte undervisningstimer. Men, sier Hestetun, da kan rektor gå inn og vikariere. Rektorene blir pålagt stadig flere oppgaver. Vår rektor sier det i utgangspunktet er umulig å gjennomføre de nødvendige oppgavene innenfor arbeidstiden. Resultatet blir et betydelig antall overtimer for å utføre alle de lovpålagte oppgavene, før eventuelle vikartimer. (Overtidstimene utløser ikke overtidsbetaling, så her er det heller ikke noe å spare.) Hun er langt fra den eneste rektoren som sliter med dette. Inspektørene er ikke bedre stilt.

Da kan vi spare på innkjøp av lærebøker, tenkte vi. Men, nei, det har vi ikke bare begrenset mulighet til å gjøre. Elevene trenger lærebøker, en lærebok koster ca. kr 300. Hvis alle legger bind på bøkene, varer de ett år til. Kan dere foreldre hjelpe oss med det? Så sparer vi noe stakkars kroner der.

Det vi visstnok har lov til å spare på, er materiell til f.eks. forming og heimkunnskap. Elevene kan få tegne poteter, pannekaker og fuglehus. De kan dessverre ikke få lage dem. Men hva gjør vi når det er slutt på papiret?

Over flere år har vi sittet relativt stille og rolig på hver våre personalrom, på hver vår skole en gang i året og sukket, noen høyt og tydelig, andre mer lavmælt. Det er når rektor informerer om årets kutt. I fjor sa rektor at nå skjærer vi til beinet. I år må vi ta beinet også.

Helt til nå har vi etter beste evne skjult for foreldre at deres barn gradvis har fått et dårligere tilbud. Denne gangen er grensen nådd. Det handler ikke om at vi til sammen utgjør en syteskole, det er bare på tide å gi beskjed til de foresatte: Dette går ut over ditt barn.

Vi er pålagt store kutt, men vi forstår ikke hvor vi skal spare uten å bryte loven på ett eller flere punkter.

Kanskje jeg som tillitsvalgt burde snakket mer om hvilke konsekvenser dette har for mine kolleger. Men, trenger jeg å si så mye om hvor tungt det er å se at du ikke makter å gi de svake elevene det lille ekstra for at også de skal mestre i hverdagen? Økt belastning fører til økt sykefravær. Jeg arbeider i et kollegium som oser av entusiasme og pågangsmot. Sammen gjør vi hverandre gode. La meg få lov til å beholde et slikt arbeidsmiljø!

Så til slutt et lite ønske til en regjering som ønsker flere friskoler. Disse skal bidra til å utfordre den offentlige skolen til å bli bedre. Men kjære Clemet, gi oss en økonomisk ramme som gir oss mulighet til å konkurrere på ellers like vilkår!