Av Olav Bergo, BA-redaktør

Kobbeltveits utgangspunkt var en kronikk jeg skrev i Dagens Næringsliv om Se og Hør, som hevder at de nå gir ut en avis, ikke et ukeblad, og derfor ikke lenger vil belaste sine lesere med moms. Kobbeltveit mener jeg er den «minst eigna avisredaktøren i Norge» til å forsvare avisene i saken, fordi jeg er redaktør i BA.

Det er Kobbeltveits rett å rakke ned på redaktøren i den konkurrerende avisen. Men Kobbeltveit kjenner ikke fakta i saken. Derfor er det nødvendig å svare.

Det er slett ikke vanskelig å fastslå om Se og Hør er avis eller ukeblad. Bladet er ikke engang i nærheten av noen gråsone som gjør dette forholdet til et vanskelig spørsmål. Etter Kobbeltveits artikkel har Oslo fylkesskattekontor konkludert på samme måten som meg, i likhet med så å si alle andre som har uttalt seg i saken. Så vidt jeg kan se, er det bare Kobbeltveit og Se og Hørs redaktør som mener noe annet.

Betyr det at jeg ser ned på Se og Hørs journalistikk, slik Kobbeltveit gjør? Slett ikke. Se og Hør er et tvers igjennom profesjonelt redigert blad. Det står sterkt blant sine mange lesere. Men det er et ukeblad, ikke en avis.

De fleste avisfolk og medieforskere er uenige med Kobbeltveit i at det er et uklart skille mellom avis og ukeblad. Ukepressen gjennomførte en reklamekampanje i 1997-98 der dette ble hevdet, med gjengivelse av noen førstesider fra oslotabloidene og Se og Hør, som lignet hverandre. Hensikten var å få fritak for moms på ukeblader, og hvis det ikke gikk, få momsbelagt avisene.

Mediebedriftenes Landsforening fikk derfor foretatt en innholdsanalyse av VG, Dagbladet, Aftenposten og Se og Hør. Undersøkelsen viste betydelig forskjell mellom avisenes og ukebladets innhold, og betydelig likhet mellom tabloidene og helformatavisen. Siden det fantes en undersøkelse om Dagbladet fra 1969, kunne vi også dokumentere at underholdningsstoffet i den avisen ikke hadde fått større plass de siste 30 årene. I 1969 var 30 prosent av det redaksjonelle innholdet i Dagbladet underholdningsstoff. I 1997 var det 31 prosent. Ukepressens påstand fra 90-tallet om at avisene er blitt mer lik ukebladene, gjentatt av Kobbeltveit nå, er derfor dokumenterbart uriktig.

Det er ikke foretatt noen systematisk innholdsanalyse av BA og Bergens Tidende. Men jeg er sikker på at den ville gi samme resultat som analysen av Se og Hør, VG, Aftenposten og Dagbladet: Det er noenlunde samme type innhold i avisene, men betydelig avstand til Se og Hør. Kobbeltveit må derfor leve med at BA og Bergens Tidende står hverandre nærmere enn BA og Se og Hør.

Spørsmålet om rimeligheten av at mange av ukepressens lesere må betale moms, mens alle avisleserne slipper, se det er et annet spørsmål.

Når det gjelder Kobbeltveits kritikk av BAs journalistikk, kan jeg bare svare at Bergen er privilegert som har to gode aviser, istedenfor en dårlig. Jeg er stolt av BA, BA-medarbeiderne og BA-journalistikken. Vi setter Bergen på dagsordenen og tar vare på bergensernes ytringsfrihet med en seriøs, underholdende og folkelig avis. Men vi i BA trenger ikke fremheve oss selv ved å rakke ned på vår konkurrents redaktør. Vi jobber isteden hardt for å gjøre en god avis bedre.