Debatt

Av samferdselsminister Torild Skogsholm

Denne uken vedtok Stortinget regjeringens forslag om Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø, for å bedre miljøet og framkommeligheten i Bergen.

Bakgrunnen for Bergensprogrammet er den sterke veksten i vegtrafikken Bergen har opplevd — en vekst som er sterkere enn i mange andre deler av landet. Samtidig har kollektivtrafikkandelen gått ned. Målene med Bergensprogrammet er å redusere veksten i biltrafikken, øke andelen kollektivreisende, bedre miljøet og trafikksikkerheten, samt redusere transportkostnadene for nyttetrafikken.

Tiltakene som foreslås for å nå målene er styrking av kollektivtransporten med buss og bybane, vegprosjekter som avlaster dagens vegnett, miljøopprusting av sentrumsområder som avlastes for biltrafikk og etablering av sammenhengende gang- og sykkelvegnett. Tre store enkeltprosjekter i Bergensprogrammet er bybane, Ringveg vest og Skansetunnelen.

Satsingen på kollektivtransport er helt sentralt i Bergensprogrammet. Bybanen mellom sentrum og Flesland er det viktigste enkeltprosjektet. I tillegg skal det på vegnettet gjennomføres framkommelighetstiltak og prioritering for buss og taxi både i ytre by og i sentrum. En rekke slike tiltak er allerede igangsatt, og vil være blant de første prosjektene som finansieres innenfor Bergensprogrammet i 2003 og 2004. Det er svært positivt for kollektivtrafikkens konkurransekraft i Bergen. Jeg har også sagt ja til det lokale ønsket om statlig bidrag i et spleiselag for forsterket busstilbud til Sandsli og Kokstad i 2003, for å bidra til økte kollektivandeler på kort sikt.

Det gjenstår fortsatt arbeid med planlegging og avklaring av de store vegprosjektene og endelig valg av løsninger for kollektivtransporten. Slike utredninger er blant annet nødvendig for å følge opp kravene om dokumentasjon for alternativ bruk av riksvegmidler og bompenger.

Noen har stilt spørsmål ved om slike utredninger virkelig er nødvendig. Mitt svar er at det er de - ikke minst av hensyn til kollektivtransporten - og bybanen. Utredningene som er gjort til nå, har for eksempel dokumentert at bybane har et bedre nyttekostnadsforhold enn bussalternativene. Noe av arbeidet som nå gjenstår, er å dokumentere at en bybane virkelig bidrar til å øke den samlede kollektivandelen, ikke bare flytte dagens busspassasjerer over på bane. Om nødvendig, er jeg innstilt på å sette krav til lokale myndigheter om at de iverksetter nye tiltak som kan være med å bidra til at flere velger kollektivtrafikk framfor bil i Bergen.

Å få visshet om at kollektivinvesteringene virkelig vil bidra til økte kollektivandeler, burde vi ta oss tid til. Jeg er i alle fall opptatt av det - ikke for å «trenere» bybanen - men for å sørge for at den blir en suksess!

Det er ikke slik at hvert enkelt tiltak i Bergensprogrammet alene skal føre til at man når alle målene. Det er de store og små tiltakene i Bergensprogrammet som i et samspill kan gjøre Bergen godt rustet til å bedre bymiljøet og møte den forventede trafikkveksten. For meg er det særlig viktig at Bergensprogrammet bidrar til et trendbrudd der kollektivtrafikken tar en større del av trafikkveksten, og dermed bidrar til å redusere problemene som følger av økt trafikk på vegnettet. Når nødvendige avklaringer foreligger, vil jeg komme tilbake til Stortinget med endelige vurderinger av bybaneprosjektet. Jeg tar sikte på at de avklaringene skal foreligge tidsnok til at bygging av bybanen skal kunne settes i gang i 2005.