Michael Krohn som ledet møtet var den gangen 58 år gammel og et vel aktet navn i byen. Det var blant annet han som fikk bygget den aller første broen over Nygårdstrømmen i 1849 til erstatning for fløttmannen. Tanken hans var å knytte Bergen til Kristiansand og Hamburg. Innen få dager var det tegnet aksjer for 25.000 spesidaler.

Nokså nøyaktig ett år senere kom rederiets første båt seilende inn på Vågen, hjuldamperen Bergen. Den stolte jernskuten på 476 registertonn var landets største dampskip, og ble naturligvis hilst med salutt fra Bergenhus. Farten kom opp i imponerende 13 mil på prøveturen.

Verkstedet i Viken

Selskapet fikk en flying start i oppgangstidene, og allerede i 1854 lå neste skip Norge klart. Michael Krohn kastet seg snart over nye oppgaver. I 1855 var han hovedpersonen bak stiftelsen av Bergens Mek Værksted i Solheimsviken. Bergen manglet reparasjonsverksteder for de moderne jernskipene, som måtte til England. Den gang som nå var det viktig å holde skipene i drift, og for å spare liggetid var det nødvendig med verksted i Bergen.

Krohn hadde da begynt å arbeide med planene om et dampskip for fart mellom Bergen og byene nordover. Samme året ble Nordstjernen levert fra England, rederiets aller første skip med stjernenavn, som det senere skulle bli så mange av. Det neste stjerneskipet ble Jupiter som ble levert i 1856.

Industrimann

På generalforsamlingen i 1860 ble Peter Jebsen valgt inn i direksjonen. Denne mannen var det også to i. 18 år gammel kom han fra Hamburg og bosatte seg i Bergen i 1843. Få år senere fikk han i gang et bomullsveveri i Ytre Arna, og la grunnlaget for en stor tekstilindustri i bergensområdet. Det kom fabrikker i Salhus, på Dale, Hop, på Nygårdstangen, i Samnanger, på Nesttun, Trengereid, Espeland og i Eidsvåg. Også på Nordnes lå det en trikotasjefabrikk. Det viste seg snart at det var rivninger mellom de to, og Michael Krohn gikk ut av direksjonen i 1865. Senere ble han hedret med å få et skip oppkalt etter seg.

Byen vokser

I 1870 overtok Jebsen som direktør, og utviklet rederiet videre i takt med at byen økte kraftig i folketall, og dermed fikk et større fraktbehov. I 1885 disponerte rederiet 12 skip og hadde to i ordre. Bergenske kom nå inn i en ny fase, som snart førte til at rederiet ble landets største.

De satset på turisttrafikk, Englandsruten og Hurtigruten som bergenske kom med ifra 1894.

Rederiet har hatt mange kjente navn. Kristofer Lehmkuhl ble direksjonens formann i 1908 og adm.dir. i 1912. I 1905 satt han i regjeringen til Christian Michelsen som arbeidsminister, men kom tilbake til Bergen i 1906 som børskommissær. Likevel likte han å kalle seg «statsraad».

Det var han som fikk reist nytt administrasjonsbygg på Bradbenken, det som ble lagt i grus 20. april 1944. 27 funksjonærer omkom og alle arkiver tapt. Lehmkuhl gikk av 80 år gammel i 1936, og fikk skoleskipet som han skaffet til Bergen etter første verdenskrig oppkalt etter seg.

Store tap under krigen

Under første verdenskrig ble det snart høykonjunkturer for skipsfarten, men for Bergenske gikk det hardt utover sjøfolkene og flåten. Fra oktober 1916 til november 1918 mistet rederiet 34 sjømenn, 8 passasjerer og 17 skip. Da neste krig startet hadde rederiet 46 skip, og ved opptellingen fem år senere var 27 båter tapt.

Riktignok kunne noen av dem berges, men i tillegg hadde de et tap på fire skip i halvåret før Norge ble okkupert.

Etter krigen fikk rederiet de stolte skutene som var så kjent på havnen, med Nordsjøens dronning Leda som det mest kjente.