Av Reidar Lienadm. direktør i Bergensbanken

Det er korrekt at Handelsbanken ved oppkjøpet av Bergensbanken i 1999 inngikk en avtale som innebar at Bergensbanken fortsatt i noen år skulle forbli et norsk ASA med egen administrasjon og styre. Gjennom bankens egen planlegging av den oppgraderingen som våre kontorer nå gjennomfører, kom det imidlertid relativt klart frem at det ville innebære fordeler både for banken og for våre kunder om vi formelt sett overdro bankvirksomheten til Handelsbanken, men reelt sett drev den videre under merkevarenavnet Bergensbanken. På denne måten vil banken vår kunne tilby kundene større kreditter enn tidligere ved å benytte morbankens egenkapital. Vi vil også kunne tilby alle konsernets produkter når vi kommer over på felles systemplattform. Dermed vil samtlige av Bergensbankens kunder få tilgang til alle ressursene og det verdensomspennende nettverket en storbank kan tilby, men med det lokale bankkontorets fortrinn. I tillegg vil banken spare kostnader i størrelsesorden 30 millioner kr årlig, og våre kontorer vil i alle sammenhenger være likestilte med Handelsbankens kontorer i Norge.

Den endring som vi nå har søkt Finansdepartementet om konsesjon for, er vedtatt av Bergensbankens styre. Den er også anbefalt av medarbeidernes tillitsvalgte samt av Bergensbankens representantskap, hvor det ikke er noen medlemmer fra vår nye eier. Den innebærer heller ikke noen generell sentralisering mot Oslo, på enkelte områder er det snarere tvert imot. Bergensbanken vil for enkelte fagområders vedkommende bli ansvarlig for hele virksomheten i Handelsbanken Norge, også det som hittil har vært utført i Oslo. For de fleste fagområdene vil det bli en koordinering eller spesialisering der den kompetansen og stabiliteten i arbeidskraften vi har i Bergen, er betydelig vektlagt. Ingen fagområder i Bergen vil bli lagt ned, og Bergensbanken får fire av ti personer som møter i ledelsesgruppen i den samlede norgesvirksomheten. De som kjenner Handelsbankens virksomhet, vil dessuten vite at den bygger på en utstrakt desentralisering av ansvar, faktisk mer enn Bergensbanken praktiserte frem til overtagelsen i 1999.

Bergens Tidende siterer lederen av en kredittinstitusjon i Bergen, som ut fra egne erfaringer med Kreditkassens oppkjøp av Norgeskreditt uttaler: «Når den nye eier har fått kontrollen, benyttes første anledning til å bryte løftene og gjennomføre sentralisering». Det er godt mulig at det skjedde i hans eget tilfelle, men det skulle klart fremgå av det jeg har skrevet om prosessen for Bergensbanken, at bildet for oss er vesentlig annerledes. Artikkelen avsluttes med et ønske om å dra i gang en ny bank i Bergen, for «næringslivet i byen trenger en bank som er mer villig til å følge sine kunder i tøffe tider enn «fjernstyrte banker» vil være». Jeg har intet imot en ny bank i Bergen, men vil påpeke at Bergensbanken stort sett har de samme ledere og medarbeidere til å betjene våre kunder som før. Vi kommer derfor ikke til å bli «fjernstyrte», og vi tar selvfølgelig mål av oss til fortsatt å følge våre kunder både i gode og vanskelige tider gjennom tette relasjoner. Så noen ny bank av den grunn er det nok ikke behov for. På samme måte som Bergens Tidende er en avis for Bergen og Vestlandet (og neppe vil kalle seg fjernstyrt) til tross for at avisen stort sett er eid av svensker og østlendinger, så er Bergensbanken bergensernes bank selv om heller ikke vi har bergenske eiere. Før oppkjøpet var også en beskjeden andel av våre aksjer bergenseid, hvilket heller ikke ble oppfattet som et problem. Det er gjennom praktisk kundehåndtering vår identitet skapes.

Avslutningsvis vil jeg gjerne avklare en misforståelse som Bergens Tidende kan ha bidratt til gjennom sine oppslag om min egen stilling. Det er stillingen som administrerende direktør som forsvinner når konsesjon sannsynligvis foreligger rundt sommeren. Jeg selv fortsetter i banken i tråd med min opprinnelige arbeidskontrakt, frem til avtalt opphør høsten 2002, med vesentlig vekt på kunder og relasjonsbygging.