Debatt

Per Kristian Sebak

Det var bare naturlig at kongerikets mest ressursrike landsdel skulle dra nytte av de folkevalgtes målsetting om et mer tidsbesparende og samfunnsnyttig norsk hovedveinett. Allerede før den tid er en rekke viktige veiprosjekter mellom Bergen og Stavanger blitt utredet, påbegynt og fullført, og pr. dato kan nevnes flaskehalsfri motorvei gjennom så å si hele Stavanger/Sandnes tettsted (fullført 1980-tallet), fergefrie Rennfast-forbindelsen mellom Randaberg og Rennesøy (åpnet 1992, snart nedbetalt) og fergefrie Trekantsambandet (åpnet 2001) mellom Sveio og Stord.

Men hvor langt har Bergens-regionen kommet med det tilsvarende arbeidet? Jo, inntil så sent som desember 2002 var det oppunder 100 flaskehalser (dvs. fotgjengeroverganger, lyskryss, rundkjøringer og uforsvarlige trange partier) bare på en så viktig og sterkt trafikkert strekning som Bergen sentrum–Halhjem. Etter omleggingen av E39 mellom Danmarks plass og Nesttun er disse riktignok blitt noe redusert, men langt fra tilstrekkelig.

Videre ser man at først i 2000 ble det fattet vedtak om den nye veitraseen mellom Rådalen og Os, men anleggsstart kan etter dagens tempo neppe ventes før i 2007–2008. I mellomtiden må Bergens-regionen leve med en sørgående stamvei som stedvis både er tettbefolket og så smal og kronglete at to busser så vidt klarer å passere hverandre. Lengre sørover er det planer om å legge stamveien på en hengebro over Langenuen ved Stord, for så å fortsette til nordre Tysnes og med hurtigferge over Bjørnafjorden. Men den endelige traseen er ikke bestemt og ingen tør i dag å si når anleggsstart på det faktisk kan ventes.

Denne tregheten kan få alvorlige konsekvenser for Bergens-regionen. I Rogaland har man nemlig også kommet langt med realiseringen av en fergefri forbindelse (eventuelt hurtigferge) mellom Randaberg/Rennesøy og Bokn/Karmøy, og det er ikke usannsynlig at denne står ferdig i 2010. Dette kan således sikre god og rask fergefri vei mellom Stavanger og Sandvikvåg samtidig som den resterende strekningen opp til Bergen er en stor kostbar flaskehals bestående av både en times lang fergetur samt kronglete veier i ennå noen år. Skrekkscenariet for Bergens vedkommende vil dog være at prosjektene sør for Stord nedbetales lenge før strekningen Stord–Bergen. Det kan for eksempel medføre at flere kommuner i Sunnhordland orienterer seg sterkere sørover, slik Ølen demonstrerte i 2001 ved å innlemmes i Rogaland fylke. Bergen vil også, i motsetning til Trondheim og Stavanger, i flere sammenhenger fortsette å være en «utkantby», slik tilfellet var rundt debatten i fjor om lengre vogntog på norske veier. Dessuten kan aktiviteten ved Bergen havn svekkes til fordel for Stavanger og Haugesund.

Det er helt opplagt at mye av det politiske miljøet i Bergens-regionen har undervurdert denne alvorlige problemstillingen. Påstanden min styrkes når man ser hvor unødig mange år politikerne brukte bare til å bli enige om en så vesentlig parsell som Bergen–Os. Heldigvis blir det anleggsstart på den sørligste parsellen (Moberg–Svegatjørn, ferdigstilles 2005) nå til våren, men det er ennå uavklart om anleggsarbeidet kan fortsette mot Rådalen uten avbrudd. Ved hjelp av gode finansieringsordninger, anbud på anleggsarbeidet der også internasjonale aktører får delta samt tett samarbeid mellom det lokale næringsliv, politiske miljø og veivesen, så må det være mulig å fullføre den vedtatte flaskehalsfrie firefelts motorveien mellom Kristianborg og Os innen 2008–2009, og fergefri Tysnes–Stord samt tunnel Kristianborg-Danmarks plass innen 2015 eller tidligere. Ja, det gjenstår virkelig å se om et flertall tar situasjonen alvorlig nok...