Av fylkestingsrepresentant Arne Jakobsen (Ap), Bergen

Like over nyttår hadde Per Kristian Sebak et innlegg med påstanden om at Bergens-regionen sakker akterut. Her kom Sebak inn på en rekke forhold som har betydning for utviklingen av vår region og forholdet til landsdelen sør for Bergen.

Mye av det som blir tatt er det en forklaring på, men jeg finner ingen god forklaring på hvorfor det politiske miljø i Bergen, representert ved bystyrets politikere fra alle partier, ikke har fulgt opp dette viktige tema som går på Kyststamveien og våre kommunikasjoner sørover. Jeg skal ikke utdype det siste, men bare slå fast at byens politikere ikke alltid er like opptatt av de kommunikasjoner som før inn og ut av byen og som fører landsdelen sammen.

Som Sebak så korrekt påpeker; vi har store utfordringer i Bergens-regionen og vi er kommet på etterskudd i fremdriften av den viktige stamvegbiten mellom Bergen og Stord. Noe er selvforskyldt, ting tar som kjent tid når vegtraseer skal fastlegges her vest, men en god del av skylden må legges på sentrale myndigheter. Både bevilgningstakt og saksbehandlingstempoet kunne vært høyere både i departement og storting. Men noen lyspunkter er der.

På årets statsbudsjett er gitt rom for oppstartsmidler til utbedring av veien mellom Sandvikvåg og Lervik, men gledeligst av alt er at statsbudsjettet for 2003 ga òg klarsignal for oppstart av parsellen Moberg-Svegatjørn. I forbindelse med Stortingets behandling av samferdselsbudsjettet ble det òg plusset på 10 mill. kroner til denne viktige miljø— og framkommelighetsbiten i Os kommune. Det hører også med til historien at traseen neppe hadde kommet med i statsbudsjettet for 2003 om ikke fylkespolitikere fra flere partier hadde støttet godt opp om de endringer som måtte til her vest for å få ny fremdrift på veien mellom Os og Bergen.

Stavanger er kommet godt i gang, skriver Sebak. Ja, det er riktig, men næringslivsledere i Bergen og Stavanger har innsett at uten samarbeid nytter det ikke. Derfor har Bergen Næringsråd sammen med sin søsterorganisasjon i Stavanger dannet selskapet Kyststamveien AS. I det ligger det den erkjennelse av at arbeidet med stamveien mellom de to vestlandsbyene må gis høyere prioritet. Sammen med det offentlige, fylkeskommunene i Rogaland og Hordaland, har en nå virkelig muligheten å sette trykk på saken. Det nyetablerte Vestlandsrådet har òg gitt forbindelsen mellom Bergen og Stavanger høy prioritet.

Hva skal så til? Jo, i første rekke må vi få på plass planer og finansiering på de vedtatte traseer - det gjelder mellom Bergen og Os og det gjelder over Tysnes. Parallelt med dette må det arbeides for en realisering av en broforbindelse over Langenuen.

Her må vi ikke rygge tilbake for å bruke litt utradisjonelle måter for å få prosjektet opp og stå. En omorganisert utgave av selskapet Kyststamveien AS, med innslag av offentlige eiere, bør snarest kunne se dagen lys.

Skal Bergens-området henge med så er det så riktig som Sebak sier: Vi kan ikke tillate at flere kommuner i Sunnhordland orienterer seg sterkere sørover. Til dem som styrer Bergen: Sett den regionale utvikling og behovet for gode forbindelser til og fra Bergen høyt opp på den politiske dagsorden.