Miljøverndepartementet har i denne sammenheng bedt om synspunkter fra de største byene. Byrådet behandlet saken i møte 20. februar i år, og vedtok da:

Bergen kommune ønsker å påta seg økt myndighet og forvaltningsansvar innenfor kulturminnevern, og har den nødvendige fagkompetanse til å utføre de oppgavene som dette medfører.

Bergens Tidende hadde 11. mai en interessant artikkel basert på en samtale med Per Jahn Lavik. Den avgåtte førsteantikvaren har en enestående dybdekunnskap om Bergens kulturminnesamling. Gjennom et langt livs arbeid har Lavik kjempet mange kamper for vern av Bergens skatter. Hans tilbakeblikk på saker som er tapt og vunnet er derfor interessant lesning.

Artikkelens overskrift: «— Farlig å la kommunene vokte kulturminnene», kan derimot ikke gjøres gjeldende for Bergen. Artikkelen siterer også Lavik på at «... de store byene har riktignok lokal kompetanse i en byantikvarinstans ...»

Det er her viktig å presisere at kulturminnevernet er politisk styrt både på lokalt og sentralt nivå. Dette er det ikke snakk om å endre. Hovedspørsmålet er hvorvidt det er fylket eller kommunen som skal utrede kulturminnefaglige spørsmål, og om det er fylket eller kommunen som skal delegeres forvaltningsmyndighet i lokale vernespørsmål.

Bergens bykjerne har bebyggelse og gatenett fra middelalderen og byområder fra 1700-, 1800- og 1900-tallet. Den sentrale bykjernen dekker 2,2 kvkm, og her er automatisk fredete kulturlag med over 8 m tykkelse. Byen har automatisk fredete ruiner og stående middelalderbygninger, og den vedtaksfredede bygningsmassen teller i dag 115 monumenter/anlegg, inklusive et verdenskulturminne, Bryggen.

Dette sammensatte historiske kulturlandskapet gir byen spesielle forpliktelser når det gjelder å ta vare på sine kulturminner - også i internasjonal sammenheng.

Bergen kommune etablerte et eget kontor i 1993, Byantikvaren, som skal ivareta den lokale siden av kulturminneforvaltningen. Byrådsavdeling for miljø og byutvikling, som Byantikvaren er en del av, kan sies å praktisere «det integrerte kulturminnevern» i sine byutviklingsprosjekt ved at Byantikvarens uttalelser og faglige bakgrunnsmateriale innarbeides i plan- og byggesaksbehandlingen.

Byantikvaren har i dag utelukkende rådgivende funksjon ved forvaltning av plan- og bygningsloven. Myndighet etter Kulturminneloven er delegert til Hordaland fylkeskommune, mens forvaltningen av de automatisk fredete kulturminnene (ruiner fra middelalderen, samt hele sentrums arkeologisk interessante bygrunn) ligger hos Riksantikvaren. Det er problematisk både for saksbehandlere og publikum å forholde seg til tre instanser innen Bergen, selv om kontakten mellom de tre er god. Rutiner bør forenkles og slik kan forutsigbarheten i saksbehandlingen bli bedre. Bergen kommune ønsker en faglig styring av det helhetlige kulturminnevernet innenfor byens grenser, for å kunne legge opp en bredere policy.

Med den ekspertisen Bergen kommune har bygd opp, står kommunen godt rustet til å påta seg et økt forvaltningsansvar innenfor kulturminnevernet. Det betyr at Bergen kommune både kan og vil vokte sine kulturminner!

Av Tom Knudsen, byråd for Miljø og byutvikling