Av Alfa-Merethe Sefland,bedriftsrådgiver, NHO Hordaland

  1. Det er riktig som Bergens Tidende referer at NHO sier seg enig i SFTs beskrivelse av finansieringsmulighetene – at offentlig finansiering, sammen med havneavgifter må dekke det vesentlige av kostnadene for denne oppryddingen.

Skulle man velge Bergen som pilot-prosjekt og en slik ekstraavgift ensidig legges på anløp til Bergen havn, ville dette imidlertid føre til en uakseptabel konkurransevridning og på sikt avvikling/nedleggelse av Bergen havn. En slik ensidig avgift vil da faktisk virke mot sin hensikt ettersom man ikke vil få inn den forventede andel til finansiering, med fare for at oppryddingsarbeidet stanser opp.

NHO forutsetter dermed at dersom man går inn for å benytte havneavgifter som en del av finansieringen, vil dette måtte skje som en generell avgiftsøkning for alle havnene; ikke bare for den havnen som blir valgt ut som pilothavn.

  1. Det er også riktig at NHO i brevet til SFT nevner Bergen Havn og Bergensfjorden(e) som et mulig pilotprosjekt på lik linje med Trondheim eller Oslo.

Det vil være naturlig å begynne med en av disse store trafikkhavnene, og når Bergen er trukket frem skyldes det at Universitetet i Bergen over mange år har kartlagt forekomster av bl.a. PCB i fjordsystemene rundt Bergen. Dette arbeidet er veldig bra og det er viktig at man nå bygger på denne kunnskapen og begynner arbeidet med å rydde opp.

For øvrig vil NHO understreke at tiltak mot utlekking av miljøgifter fra deponier i strandkanten må prioriteres før tiltak mot sedimenter i sjøen. Noe annet ville være uhensiktsmessig og sløsing med tiltaksmidler. Slike deponier skal være kjent både fra kartleggingen i 90-årene og konsesjonsbehandlingen i 70-80-årene.

De fleste aktivitetene i vårt samfunn har bakover i historien dessverre basert seg på å bruke vassdrag og sjø som avfallsplass. Skipsvrak og krigsetterlatenskaper, kommunalt kloakkslam, snø— og søppeldumping, avrenning fra fyllinger, bebyggelse, trafikkleder, landbruk og industriutslipp er eksempler på dette. Det har ikke bare vært vanlig, men direkte tillatt og pålagt praksis – i enkelte tilfeller helt frem til i dag – å benytte sjøen som avfallsplass. Det er kystsamfunnet som bak gjennom historien har nytt godt av denne kostnadsfrie og lettvinte utslippspraksisen, og som er forurenser her. Praksisen har pågått over decennier og generasjoner og de opprinnelige kildene er i mange tilfeller for lengst borte.