Det var mange som hevet øyenbrynene da Bergen på begynnelsen av 90-tallet ville bli Norges Kulturby nr. 1 og med en målsetting om et rikt og spennende kulturliv . Enda tidligere startet et systematisk arbeid med å lage attraktive byrom og utvikle levende kulturakser i sentrum. Når vi i dag oppsummerer, er resultatet ikke til å kimse av: Bergen er blitt utnevnt til:

— Europeisk kulturby 2000.

— Norges kulturkommune 2001.

— Norges kulturskolekommune 2001.

Mer enn 80 kunstnervirksomheter har etablert seg.

— Hvorav 3/4 med sentrumsorienterte aktiviteter.

— Mer enn 50 prosent ligger innen nykunstfeltet,

— hvorav 8 prosent er generelle tiltak for barn og unge.

— Driftstilskudd til kultur har vist en realøkonomisk vekst på mer en 40 prosent.

— Mer enn 30 nye kulturarenaer er realisert; 1/3 i sentrum og resten i bydelene.

— Bergen som Europeisk kulturby i år 2000 gjennomførte over 3000 store og små arrangementer med stor økning i publikumsbesøket (70 prosent).

— 100 prosent økning i turisttilstrømmingen.

— Sentrale byrom er stengt av for biltrafikk, pusset opp og utsmykket, og vi er blitt en foregangsby i Norge på bilfrie byrom og kulturakser. Statens byggeskikk-pris for 2002 ble tildelt Bergen kommune nettopp for dette arbeidet.

Nå må veien stakes ut videre, og byrådet har lagt frem forslag om de neste ti års kulturstrategi som skal behandles av bystyret 9. desember. Kulturstrategien har et helhetsperspektiv på byens samlede ressurser, der kunst og kultur skal være en drivkraft i utviklingen av bysamfunnet vårt.

En god kulturpolitikk er å holde fast ved et kulturbegrep med utspring i kunsten. Men i tillegg til kulturens sterke egenverdi, som vi aldri må gi slipp på, har kunst og kultur også stor betydning for andre samfunnsområder. Skal f.eks. Bergens FoU-miljøer og næringsliv klare seg i den knallharde konkurransen i årene som kommer, er vi helt avhengige av et kulturliv der lek, kreativitet og nyskaping står i sentrum. Da må vi forme en nærings- og kulturpolitikk som legger til rette for dette!

Den nye kulturstrategien fokuserer derfor på utfordringer knyttet til kompetanse, kunnskap, kulturforståelse og kunstutdanning. Utdanning i vid forstand betraktes i mange sammenhenger som forutsetninger for fremskritt, det være seg gjennom innovasjon, omstilling og evne til nyskaping. Vi må kunne tilby gjennomgående opplæringsmuligheter, fra kulturskole for barn til høyeste nivå for utøvere og forskere innen alle sentrale kunst- og kulturfelt.

Kunsten og kunstneren i samspill med næringsliveter behandlet i et eget kapittel i den nye kulturstrategien. Samtidskunstbyen Bergen har et aktivt og nyskapende kulturliv med en rekke innovative aktører på ulike felt innen kunst- og kulturproduksjonen, som med sin idérikdom kan bli viktige inspirasjonskilder for utviklingen av arbeidsmarkedet i hele Vestlandsregionen.

Samarbeid mellom næringsliv og kulturliv kan dessuten gi grunnlag for nye finansieringskilder og høyne aktiviteten. Et eksempel er private investorer i samarbeid med filmbransjen, der Espen Galtung Døsvig har vist vei gjennom sin finansielle deltakelse i filmene Folk flest bor i Kina og Himmelfall .

I dag finnes det en rekke virksomheter i Bergen som opererer i spenningsfeltet mellom kultur og næring. Ikke minst har utviklingen av Bergen som medieby vært vellykket, og vi har utpekt film , musikk og design som de tre neste hovedsatsingsområdene når det gjelder samspillet mellom næring og kultur.

Det må imidlertid være slik at kulturbasert næringsvirksomhet må ta utgangspunkt i den skapende kunsten. Kunstnere, både nyutdannede og etablerte, har derfor behov for at det offentlige legger til rette gjennom gode rammebetingelser, enten det nå gjelder lokaliteter eller tilskudd.

La meg igjen ta film som eksempel. Flere bergensbaserte filmer er på vei neste år, men etter dem som er under produksjon akkurat nå, er det et tomrom. Ifølge Himmelfall-regissør Gunnar Vikene og daglig leder Line Sandsmark på Vestnorsk Filmsenter er manglende tilskudd til idéutvikling og manusarbeid den viktigste hindringen for flere langfilmer fra Bergen i årene som kommer. Vi har derfor en ambisjon om å avsette utviklingsmidler til nye ideer, nye manus og til utvikling av talenter innen filmbransjen.

Det samme gjelder musikk. Det er viktig å gjøre vårt til at Bergensbølgen innenfor musikk ikke blir et blaff, men en varig kraft i det bergenske bysamfunnet. Blant unge i utlandet er Bergen i dag kjent for blant annet record label-innehaver Mikal Telle og artistene Røyksopp, Kings of Convenience og Sondre Lerche, ikke gjennom Fløyen, Fisketorget og Bryggen. Byrådet har foreslått å styrke det rytmiske musikkfeltet med én million kroner. Vi håper gjennom dette tilskuddet å styrke et kulturuttrykk og en musikkbransje som har sterke iboende næringsaspekter.

Det tredje satsingsområdet i skjæringspunktet mellom næring og kultur er design, der Bergen blant annet har markert seg i motebransjen. Det er gledelig med den oppmerksomhet som bergensbaserte designere som f.eks. T. Michael har fått. Like viktig kreativitetskraft er innholdsproduksjon i form av tekst, lyd, bilde og illustrasjon og de ulike designbyråene.

Samspillet mellom kultur og næring vil gjøre seg gjeldende i stadig sterkere grad, og etterspørselen etter opplevelse, informasjon, kultur og underholdning vil øke. Bysamfunn som ikke tilrettelegger for økt aktivitet på disse områdene vil forvitre, miste identitet, bli mindre attraktive og få redusert sin verdiskaping. Som politikere i Bergen er det derfor vår plikt å ha klare mål og strategier for kunst og kultur, og ikke minst følge opp med konkrete ressurser. Bergen kommunes kulturstrategi for de neste ti årene er et ledd i dette arbeidet.

Byrådsleder Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap)