Jan Håkon Holgersens svar i BT onsdag var at Bergen kommune var der for å profilere seg og møte den nye kompetansen Bergen kommune vil rekruttere i fremtiden. «For oss er det viktig å fremstå som en attraktiv arbeidsplass som rekrutterer den nye «hjernekapitalen» de nyutdannede har å by på.»

Greit nok, problemet er bare at Bergen kommune fremsto som noe helt annet. For meg som nyutdannet hjernekapital fenget Bergen kommune lite. Oppfordringen om å starte som saksbehandler på sosialkontor var lite motiverende for en som med syv års universitetsutdannelse har kompetansenivå langt over det. Inntrykket var rett og slett at Bergen kommune ikke hadde behov for min kompetanse.

Bakgrunnen for det første debattinnlegget var av prinsipiell art: Hvis det er slik at de private bedriftene er avhengige av ny hjernekapital for å møte kravene i dagens samfunn, hvorfor har ikke da Bergen kommune det samme behovet? Det foregår mye omstrukturering innad i kommunen, og jeg vil anta at Bergen kommune som arbeidsgiver tar sitt ansvar overfor de ansatte på alvor. Godt.

Jeg er opptatt av den fine balansegangen mellom det å ta vare på sine ansatte og det å yte Bergen kommunes innbyggere et topp oppdatert service-tilbud.

Misforstå meg ikke, jeg tviler ikke på kompetansen blant Bergen kommunes ansatte. Jeg undrer meg bare over at Bergen kommune ikke synes å ha det samme behovet som private bedrifter for å møte kravene i dagens samfunn: Ny kompetanse.

Og for ordens skyld: Undertegnede er ikke student, men ferdig utdannet sosialantropolog.

Av Elin Sparre Pedersen,

arbeidssøkende med ubrukt kompetanse