Av byrådsleder Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) og ordfører Kristian Helland (KrF)

«Bergen behandles urettferdig når skatteinntektene blir fordelt,» sa statsminister Kjell Magne Bondevik da Bergen kommune overleverte søknaden om ekstra rammetilskudd 25. oktober 2002. Så har da også Bergen kommune sammen med andre regionby-kommuner reist behovet for en styrket økonomi. Byer som blant annet Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø skal fylle viktige funksjoner i sine regioner og være motorer i utvikling av samferdsel, kultur og næringsliv i landsdelene.

Norske byer har for tiden ikke en økonomi som muliggjør å utøve disse funksjonene fullt ut, og dette taper både byene og de omkringliggende regionene på. Like etter sin tiltredelse som kommunalminister, lovet Erna Solberg å ta fatt i byenes økonomi. Til Aftenposten 05.12.01 uttalte hun at «Byene er den største aktøren i regional utvikling uten at de er blitt anerkjent som det». Videre peker hun på betydningen av arbeidsmarkedet og kulturtilbudet. Hun sier at storbyene vil få mest av veksten og at andre kommuner vil få mindre for å tvinges til samarbeid.

Vi registrerer at Erna Solberg i hvert fall ved sin tiltredelse delte vårt syn på byenes rolle, og at økonomien er nøye knyttet til evnen til å sikre innbyggerne gode tjenester og regionen en positiv utvikling.

Bergen kommune har gjennom målrettet arbeid, og ved hjelp av Kommunaldepartementets egne tall, vist den skjevhet som er i byenes økonomi. Etter at staten har gjennomført inntektsutjevningen mellom kommunene, sitter Bergen kun igjen med 91,6 prosent av landsnivået. Også Trondheim med sine 93,9 prosent kommer dårlig ut. Stavanger (103,1 prosent) og Oslo (122,2 prosent) er således i en helt annen klasse (Kilde: Kommuneproposisjonen for 2003).

Statsråden har gitt en klar beskrivelse av at byene har oppgaver for regionen sin. Kan da denne store avstanden i inntekt rettferdiggjøres? Er ikke utviklingen i Bergen og Trondheim like viktige som utviklingen i Oslo og Stavanger? For å illustrere det hele: Dersom Bergen hadde fått beholde de skatteinntektene vi henter inn (102,1 prosent av landsgjennomsnittet), ville vi hatt 460 millioner kroner mer å bruke til gode tjenester til innbyggerne våre. Vi kunne ansatt langt flere førskolelærere, lærere, sykepleiere og omsorgsarbeidere, og dermed gitt et enda bedre tilbud til byens barn og eldre.

Dersom vi hadde ligget på Oslos nivå, ville Bergen kommune hatt svimlende 1,3 milliarder kroner mer til disposisjon. At Oslo får særskilte tillegg som hovedstad er rett og rimelig, men store forskjeller er urimelig. Innbyggerne i Bergen forventer faktisk det samme tjenestetilbudet som i Stavanger og Oslo. Statens system for fordeling av penger til kommunene gjør at dette for tiden ikke er mulig.

Derfor har et bredt politisk flertall i Bergen i fellesskap argumentert for at staten må rette opp denne urettferdigheten. Vi føler at vi har fått gjennomslag for dette hos mange, blant annet i Stortingets kommunalkomité. Vi forventer nå en oppfølging fra både regjering og storting.

Vi forventer derimot ikke at en statsråd fra Bergen skal favorisere sin egen by i sine beslutninger. Men vi er forundret og skuffet over at Erna Solberg i øyeblikket fremstår som den mest avvisende til Bergens krav om en mer rettferdig behandling. Bergen kommunes søknad om 100 millioner kroner i skjønnstilskudd avslo hun med blant annet uttalelsen at: «Bergen kommune leverte en søknad som ikke inneholdt en eneste begrunnelse for hvorfor jeg skulle gi dem ekstra midler»(BA 6.2.03). Dette står faktisk i kontrast til det vi innledet med, nemlig at statsministeren på møte på ordførerens kontor uttalte at: «Bergen blir urettferdig behandlet når skatteinntektene blir fordelt» (BA 26.10.02) da han mottok søknaden i fjor høst.

Kommunalminister Erna Solberg hevder at Bergen kommune ikke drives effektivt. Dette gjøres uten henvisning og dokumentasjon, noe som er en statsråd lite verdig. Vi kan nok oppnå enda mer effektiv drift enn i dag, og det arbeider vi daglig med å gjøre. Men Bergen kommune har vært gjennom utallige omorganiseringer og omstillingsprosesser gjennom hele 90-tallet, og vi har nå de klart laveste kostnadene til administrasjon av de store byene. Bergen ligger med sine 1669 kroner pr. innbygger langt under gjennomsnittet for Hordaland (2137 kroner pr. innbygger) og for eksempel Oslo som bruker nesten dobbelt så mye, 3082 kroner pr. innbygger, på å administrere.

Vi er forberedt på å bringe Bergen kommunes økonomi i balanse selv om kommunalministeren åpenbart ikke er innstilt på å la Bergen beholde mer av sine skatteinntekter. Men det må ikke herske tvil om at statens inntektssystem for kommunene rammer Bergen urettferdig, og at vi som følge av det har en svært presset økonomisk situasjon. Vi vil som tillitsvalgte for befolkningen i Bergen kjempe videre for å rette opp denne uretten.