På sin måte har han gjort navnet verdensberømt, etternavnet Quisling er synonymt med landssviker i mange språk. I filmen om Quisling fikk begge sider slippe til, både tilhengere og motstandere.

Det er merkelig å se hvordan gamle NS-medlemmer fremdeles ikke godtar Quislings forræderi. Den som har lest hva et statskupp er for noe, vil se at Quisling fulgte læreboken til punkt og prikke i april 1940. I løpet av krigen greidde Quisling å påføre mer bry og spetakkel for tyskerne enn en svak og usikker motstandsbevegelse maktet de første krigsårene. Men for hvert steg Quisling tok i arbeidet med å nazifisere samfunnet, greidde han bare å erte på seg enda flere nordmenn og gjøre fronten klarere. Ikke rart at tyskerne gjorde hva de kunne for å svekke Quislings posisjon.

Dette kom tydelig og greit frem i filmen også. Mest avslørende var å se og høre Quisling tale, det er ikke ofte man opplever så mye dårlig retorikk og liten evne til å knytte kontakt med sitt publikum. For et etterkrigsbarn er det et mysterium at denne mannen kunne ha appell i det hele tatt. Han var uten sjarme og utstråling, talen var stotrende og stakkato og blikket flakket.

Likevel høstet han både beundring og respekt fra sine tilhengere. Fra andre nordmenn og tyskere høstet han bare forakt.

FILMENS STORE SVAKHET var at man var mest opptatt av å bruke arkivbilder og dokumenter fra Quislings liv, på bekostning av et fastere regigrep og en fortellermåte som ikke ensidig binder seg til å fortelle en livshistorie fra barndom i Skien til døden på Akershus. Det ble ikke en klar stemme og mening bak alle arkivinnslagene og kommentarene, den objektive fortellermåten ble piffet opp med lekker lyssetting, en programleder som vandret rundt i beste Attenborough-stil og snakket i noen korte hovedsetninger for å oppsummere og binde sammen. Men problemet er at det ikke ble trukket skarpe skillelinjer mellom det som var viktige hendelser og epoker i Quislings liv, og hvilke følger det fikk. Det henger sammen med fortellergrepet som ble valgt.

Men filmen greidde ikke å gi nye svar på gåten Quisling: Hvordan kunne han gjøre så mye galt med de beste hensikter? Hvorfor endte det med forræderiet? Man skulle tro at krigstiden var grundig nok belyst og utforsket av historikerne, men jeg tror det er viktigere enn noensinne at vi får frem andre sider og nye fortolkninger av kildematerialet. For eksempel er det avgjørende året 1940 for mange en gåte, hvor stor var egentlig motstandsviljen og kraften etter at kampene var over i april-mai 1940? Hva skjedde da Stortinget ba Kongen om å gå av? Hvilke nederlagsstemninger var i den norske samfunnseliten på den tid? Hvor tett samarbeidet mange med tyskerne? Det er tid for å la nye generasjoner se på denne delen av vår historie.

ETT AV DE FLOTTESTE naturprogrammer som har gått på norsk fjernsyn, kom i NRK på tirsdag. Filmen om gaupa var et mesterverk. I seks år hadde programskaperen fulgt med på flere radiomerkede gauper som oppholdt seg i de dype østlandske skoger mot svenskegrensen. Bilden var fenomenale, den mektige skogskatten ble filmet i mange situasjoner og det var imponerende hvor tett fotografen kom på dyrene. «Ut i naturen» er et kvalitetsprogram i norsk fjernsyn, tirsdagens sending viste hvilken enorm kompetanse norske programskapere har fått. Vi trenger ikke å bøye oss i støvet for britisk fjernsyn når det gjelder naturfotografering, vi kan det her på bjerget også.

Filmen om Vidkun Quisling på NRK de to siste mandagene ga ikke nye svar på gåten om landssvikeren. Filmen ble for bundet opp til en fortløpende gjennomgang av hovedpersonens liv.