I innlegg i BT 4.6. forsøker lege Ola Jøsendal gjennom en rekke lett retoriske spørsmål å forsvare sin tidligere kritikk av ansettelsen av en jordmor som avdelingsleder ved Kvinneklinikken på Haukeland sykehus, og inviterer den som måtte føle seg kallet eller kompetent, til å svare. Kompetent er undertegnede neppe, når det gjelder ansettelsesspørsmål, så det får bli med kallet: Jøsendal mener det går ut over pasientbehandlingen med en jordmor som avdelingsleder, fordi denne ikke har den nødvendige medisinske kompetansen, og dette igjen fører til at beslutninger vedrørende behandling må tas av avdelingsleder (jordmoren) og en medisinsk ansvarlig (lege) i fellesskap. Hvorvidt dette fører til så mye administrasjon at det blir mindre ressurser til rein pasientbehandling får andre svare på — for en utenforstående virker det åpenbart at i så sammensatte behandlingsspørsmål som det kan dreie seg om i forhold til fødsler, er det intet annet enn en fordel at beslutningene tas av jordmor og lege i fellesskap. Jøsendal er bekymret også fordi avdelingslederen som jordmor bare har "kjennskap til normale fødsler" - med respekt å melde, jordmorens oppgave har alltid vært å ta seg av de "normale" fødslene OG være i stand til å vurdere når lege må tilkalles. Jeg synes strengt tatt det virker minst like betryggende å ha en person med den fagbakgrunnen som leder på Kvinneklinikken, som en lege som har den nødvendige behandlingskompetanse der det må til, men mindre trening i å vurdere det normale. Avskrelt alle prinsipielle betraktninger om hvem som bør ha ledelsen, bør det gå an å innse dette: at en jordmor ikke er hvem som helst i forhold til en lege, når det gjelder fødselsfaglige spørsmål.

Av Merete Hoel, Loddefjord