debatt Av Sylvia Brustad, statsråd

La meg først og fremst understreke at asylsøknader behandles etter hovedprinsippet om at ingen skal returneres til forfølgelse.

Vi har i et ti års perspektiv innvilget om lag 50 prosent av de framsatte søknader om asyl i Norge. Dette er relativt høyt tall sammenlignet med andre europeiske land. De som får opphold, får dette både ut fra rene beskyttelsesgrunner, av humanitære og helsemessige årsaker, eventuelt ved en kombinasjon av ulike hensyn.

Jeg kan godt forstå at mange som lever under vanskelige økonomiske og sosiale forhold ønsker å søke om opphold i Norge.

Som nordmenn bør vi ha en særlig forståelse for dette sett i et historisk perspektiv, ettersom vi var et av de land i Europa med størst utvandring i forrige århundre. Slike forhold fanges imidlertid ikke opp av Flyktningkonvensjonen.

Etter min mening er det på ingen måte dekning for å snakke om en «barbarisk behandling av asylsøkere» her i landet. Vi kan stå for vår praksis som fullt ut er i samsvar med våre egne og internasjonale forpliktelser på området, og det tas ikke utenrikspolitiske hensyn ved behandlingen av en søknad om asyl.

1. januar i år ble det opprettet en nemnd for behandling av klager i utlendingssaker bl.a. for å skape økt tillit til klageinstansen. Hver enkelt nemnd skal settes med tre medlemmer hvorav ett er oppnevnt etter forslag fra humanitære organisasjoner. Dette er imidlertid på ingen måte en følge av at saksbehandlingen tidligere har vært i strid med utlendingsloven eller internasjonale konvensjoner. Tiden vil vise om praksis for innvilgelse av asyl eller opphold på humanitært grunnlag vil bli endret som følge av nyordningen.