Av Kristin B. Helland

Han var forut for hjerneslaget en frisk og vital 71-åring som hadde giftet seg på nytt den dagen han ble syk. Vi feiret bryllupet og rakettene ble fyrt opp rundt oss den dagen han ble rammet, nesten akkurat ved midnatt.

Da han kom til Haukeland, ble han vurdert av lege for å bli innlagt på Nevrologen, men pga. at han var over 70 år (som «grensen» var den gangen) ble han innlagt på Med. Post 5 Nord i stedet. Dette var 1. nyttårsdags morgen (lørdag), og han ble ikke sett på av noen lege på avdelingen før mandag formiddag. Ingen på denne avdelingen hadde ekspertise på hjerneslag.

Da han ble innlagt var han lam i høyre arm og han hadde mistet taleevnen og mistet svelg-funksjonen. Men han var ved full bevissthet og forstod alt.

Vi har etter hvert fått vite at mye kunne ha vært gjort de første dagene etter slaget for å minske skadene og evt. forhindre nye slag – noe som ville ha blitt gjort på Nevrologen.

Ett av mange eksempler: Det er viktig med blodfortynnende medisin (for eksempel Albyl-E) for å unngå nye slag, men han kunne ikke svelge tablettene. Albyl-E kan ikke oppløses i vann eller gis som sprøyte. Det ingen på denne avd. visste, var at Haukeland sykehus selv har laget Albyl-E som stikkpille (nettopp pga. dette). Dette var ikke oppført i noe medisinleksikon. Det var vi som måtte informere om det, etter å ha snakket med en bekjent som hadde arbeidet på Nevrologisk avdeling Men allikevel tok det svært lang tid å bli hørt. Det er skremmende at vi som totalt ukjente med sykdommen måtte opplyse fagpersoner om slikt. Også andre tiltak tok det svært lang tid å få igjennom.

Min far fikk i tiden som kom flere slag, og etter hvert som ukene og månedene gikk ble han dårligere og dårligere. Han døde i november 1999. Han hadde da levd i 10–11 måneder med store smerter og helt hjelpetrengende. De siste månedene kunne han ikke bevege seg i det hele tatt og han fikk aldri igjen taleevnen eller svelgfunksjonen.

Spørsmålet er: Kunne han ha blitt frisk, eller i det minste fått et verdig liv, hvis han hadde fått rett behandling fra første dag?

Vi snakket ofte om grensen på 70 år den gangen dette skjedde, og at grensen nå er 60 år for å komme på rett avdeling, er jo enda mer sjokkerende og skremmende.