Av Knut Vidar Schjenken, Fremskrittspartiet i Bergen

Hva dette koster, vet vi ikke. En ting er sikkert. Vi kan hjelpe enormt mange flere dersom disse pengene hadde vært brukt der nøden er, og ikke i Norge.

På «God morgen Norge» 13. september fikk vi vite at Røde Kors kan hjelpe en afrikansk familie på 6 personer for 150 kroner i måneden. For 450 kroner kan de gi familien en startpakke slik at de kan dyrke mat selv og være selvforsørget fra april neste år da den første avlingen kan innhøstes.

Bare i bosetting av flyktninger og innvandrere bruker staten 2,2 milliarder i året. Da en familie på 6 personer i Afrikas sultrammede områder trenger bare 150 kroner per mnd. for ha nok til mat og drikke, betyr dette at vi for 2,2 mrd. kan hjelpe 1,2 millioner slike familier i året eller 7,3 millioner mennesker. Ser vi på budsjettet til Utlendingsdirektoratet, som er på 6,5 milliarder, kan vi hjelpe 21,7 millioner mennesker.

Da er spørsmålet mitt: Hvorfor vil ikke Den norske stat hjelpe så mange som mulig? Bare med disse tallene kunne vi teoretisk hjulpet 29 millioner mennesker i stedet for de 500.000 menneskene vi hjelper i dag? Det burde jo ikke vært tvil om at å hjelpe de som virkelig trenger hjelp i sitt hjemland gir en mye større uttelling. Da kan vi virkelig gjøre noe med sultproblemene i den tredje verden.

Hvor mye det koster Norge å ha innvandrere, asylsøkere og flyktninger i Norge er det dessverre ingen som vil gi oss. Men til sammenligning vet vi at Sverige bruker totalt 170 milliarder kroner på de 1,7 millioner innvandrerne de har (25 prosent av innvandrerne i Sverige klarer seg uten hjelp fra staten), og Danmark bruker 120 milliarder . Med slike tall kunne Skandinavia sikkert skaffet mat til alle sultrammede i Afrika, og ikke «bare» de 13 millioner som nå holder på å dø av sult!

Frp ønsker ikke å stoppe all innvandring, men vil ta imot dem som FN ber oss om. Dette er mennesker som FN definerer som flyktninger og som virkelig trenger å komme seg vekk fra sitt hjemland. Vi ønsker derimot ikke å ta imot så mange asylsøkere, da det ikke er vanskelig å forstå at det er bedre og billigere å hjelpe mennesker i nød i sitt hjemland. Da kan vi rett og slett hjelpe langt flere enn vi gjør i dag. Tallene over viser òg dette.