Av Finn Bergesen jr., administrerende direktør i Næringslivets Hoveorganisasjon, NHO

Bedre avskrivningsregler, fjerning av investeringsavgiften og skattefradrag for forskning og utvikling i bedriftene er tiltak som fremmer lønnsomme investeringer og økt produktivitet i næringslivet. NHO mener budsjettavklaringen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene øker mulighetene for en lavere rente, og dermed lavere kronekurs.

Regjeringen la tidligere i høst frem et budsjett som på mange punkter var bra for et næringsliv i problemer. Forliket med Frp har gjort budsjettet bedre. Alle politiske partier har vært lydhøre i forhold til situasjonen for industrien og annet konkurranseutsatt næringsliv. Dette budsjettet sender et viktig signal fra det politiske miljø til investorer og beslutningstakere i bedriftene om at man ønsker at Norge skal være et konkurransedyktig vertsland for bedrifter.

Før statsbudsjettet for 2003 ble lagt frem, prioriterte NHO tre saker:

  • Et stramt budsjett for å oppnå lavere rente, og dermed lavere kronekurs
  • Avskrivningssatsene for maskiner tilbake til tidligere nivå, noe som er viktig for investeringer i industrien.
  • Økt satsing på forskning og utvikling i næringslivet, noe som er viktig for å fremme nyskapningen.

Slik NHO bedømmer det, ligger alt dette inne i det budsjettet som blir vedtatt.

Den sterke kronekursen har ført til et dramatisk fall i lønnsomheten for alle norske bedrifter som konkurrerer med utlandet. I neste omgang slår dette ut i tapte oppdrag, redusert sysselsetting og i verste fall nedleggelser. Rentenivået i Norge ligger om lag fire prosentpoeng høyere enn hos konkurrentlandene. Lavere renter vil bidra til lavere kronekurs. For å oppnå dette må finanspolitikken være tilstrekkelig stram, det må være rom for vekst i privat sektor og vi må ha moderate lønnsoppgjør.

Forliket om statsbudsjettet 2003 er første skritt på veien mot et lavere rentenivå. NHO skulle gjerne ha ønsket en noe sterkere stramhet, men i positiv retning legger vi særlig vekt på at veksten i offentlige utgifter kommer til å være lavere enn veksten i samfunnets inntekter, målt som BNP for Fastlands-Norge. Utfordringen til alle parter er å følge opp med samlet politikk som bidrar til lavere rente, bl.a. gjennom et moderat inntektsoppgjør i 2003.

Avskrivningsreglene for maskiner og utstyr føres tilbake til tidligere nivå. Dette betyr en samlet skattelettelse for næringslivet på om lag 1,5 milliarder kroner. Denne endringen fører til bedre lønnsomhet ved investeringer i Norge og gjør vårt land mer konkurransedyktig når bedriftene skal vurdere hvor de skal satse fremover. Det er også svært viktig for alle bedrifter med svingninger etter sesong og ordretilgang at det ikke blir noe av den foreslåtte forverringen av permitteringsbestemmelsene. Budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene bidrar til å sikre arbeidsplassene i bedrifter hvor man ellers måtte ha vurdert økt bruk av oppsigelser i forbindelse med slike svingninger.

Regjeringens forslag om skattefradrag for alle bedrifter som driver forskning og utvikling blir vedtatt.

Det er også positivt at budsjettavtalen gir 150 millioner kroner mer til veisatsing, som er svært viktig for å styrke norsk næringslivs konkurranseevne. Det er imidlertid fortsatt langt frem til de målene politikerne selv har satt i Nasjonal Transportplan.

En god offentlig sektor er viktig for næringslivet. Men ressursene må brukes effektivt slik at det er arbeidskraft tilgjengelig for private bedrifter som sikrer skattefundamentet for det offentlige. Derfor er det svært gledelig at det nå er enighet mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om å innføre regler som sikrer rettferdig konkurranse mellom private bedrifter og det offentliges egen produksjon. Budsjettavtalen innebærer også at det skal legges frem løsninger for å stimulere til økt bruk av konkurranse i kommunesektoren, for eksempel gjennom innføring av utfordringsrett.

Statsbudsjettet for 2003 har en riktig innretning. Det bidrar til å øke produktiviteten i både offentlig og privat sektor. På dette grunnlaget er budsjettavtalen godt nytt både når det gjelder videre utvikling av offentlige velferdsordninger og et konkurransedyktig næringsliv.