Jeg har følt meg som en kikker, som har kikket inn i noe jeg ikke ønsket å se. Skriblerier, fantasier, egotripp av Melgaards innerste følelser og forhold. Dette behøvde han ikke dele med oss, jeg føler det som jeg har vært med på noe jeg ikke burde vært med på.

Derfor føler jeg meg lurt.

Er dette stor kunst, det må det jo være siden en ærverdig kunstforening inviterer Melgaard som festspillutstiller?

Når Melgaard tør å stille ut dette under Festspillene, så tør jeg å si fra at dette burde være tatt av plakaten!

Jeg vil ikke gå her å late som at dette er spennende kunst. Jeg erjo klar over at kunstbegrepet over tid har forandret seg og at det er flere som prøver å provosere innen flere kunstarter. Men likevel!

Jeg undrer meg over Melgaard selv, han er jo en meget dyktig kunstner, hvorfor vil han utlevere seg på denne måten? Hva er det han vil oppnå? Jo, at slike som meg blir engasjert og skriver sinte brev til avisen. Jeg burde heller bare tiet stille, menhan liker nok bedre at det blir bråk rundt utstillingen, da har han oppnådd det han kanskje ønsket?

Jeg undrer meg også over styret i Kunstforeningen. Har det denne gang vært i tankene å legge opp til det kommersielle, i stedet for det kunstneriske, med rekord i publikumstilstrømming? Ikke vet jeg, kanskje styret ikke hadde sett alle bildene før de ankom Bergen.

Jeg er enig i en ting med Bjarne Melgaard i at det var bra at kongen og dronningen ikke kunne komme til Festspillene i år, for da måtte de nødvendigvis ha sett utstillingen! Jeg må si at jeg følte det var godt å komme ut i frisk luft, og kunne gå videre for å se god samtidskunst, og kunst fra 1800— og 1900-tallet av dyktige og seriøse malere i Bergen Kunstmuseum.

GRETHE BERGE