Akk ja. Det er ikke helt enkelt å skjønne at hyrden på veggmaleriet er så god at han er beredt til å gi sitt liv for fårene. Ikke at det betyr så mye heller. De 32 ungene i Blåklokka barnehage på Meland tenker neppe over at de holder til i Tveit Bedehus, eid og drevet av Vestbygd Indremisjon. Det offentlige driver fire barnehager i kommunen, de syv andre er private. Og fem av dem holder til i bedehus. Kan hende strir den kristelig lekmannsbevegelsen litt med oppslutningen. Men sannelig vet de å gi bedehusene innhold likevel.

Mye aktivitet

Ikke for det. I Tveit bedehus skjer det mye — også etter at barnehagens ansatte har ryddet fellesarealene og trillet sine kontormøbler vekk for dagen. Her er barnekor og søndagsskole, her er ukentlige bibeltimer eller bønnemøter. Her er yngres - Indremisjonens fritidsklubb for 6. til 9.-klassingene, her er månedlige temamøter om tro og tvil for voksne og ettermiddagstreff for dem som har passert de seksti. Kanskje ikke så rart at bedehuset ble utvidet tidlig på nittitallet.

— Av og til er det litt frustrerende at det helst ikke skal være spor etter ungene i fellesarealene når vi går for dagen. Det meste må ryddes vekk. Men vi har funnet en løsning med å montere hjul på de største tingene. Har lettet oss mye det. For meg er det fint å arbeide i dette huset. Det hviler en egen ro over det, og det er godt å ha stille stunder her - før ungene kommer, og etter at de har gått, sier styrer Rigmor Nedreås Sletten.

Har gått gradene

Barnehagestyrer Rigmor har gått gradene i Tveit bedehus. Hun er født i nabolaget og har gått i barnelaget, sunget i barnekoret, vært ivrig gjest hos yngres og hun har latt seg fascinere av flanellografen på søndagsskolen. Men 17 år gammel dro hun til USA. Der tok hun førskolelærerutdannelse og arbeidet som barnehagestyrer i Minnesota da telefonen kom i 1995: - Om hun kunne tenke seg å være styrer for Blåklokka? Og slik gikk det til at «ho Rigmor på kontoret» etablerte seg i hjembygden igjen, tolv år etter at hun reiste ut i verden.

— Jeg husker at jeg diskuterte mye med lederne i Indremisjonen før jeg reiste ut. Da jeg kom tilbake opplevde jeg at miljøet var blitt mye mer åpent. Det kan godt hende at det var en modningsprosess hos meg det forresten, sier hun.

Regelverket, derimot. Hun har vært nødt til å ta utdannelsen sin en gang til, denne gangen i norsk utgave. Amerikansk kompetanse holder ikke hvis du skal styre en barnehage i Norge...

I dag kan delegatene på den store barnehagekonferansen i Bergen beskue resultatet av Blåklokkas engleprosjekt fra i vinter. Det er Rigmor som har satt sammen installasjonen - etter idéutveksling med de andre ansatte. De ti andre barnehagene i Meland stiller også ut arbeider.

Veiledere og hjelpere

Rigmor sier at barnehagearbeid i disse tider handler mye om dokumentasjon. Og Blåklokka er sterkt preget av forming og estetiske fag:

— Vi vil vise hva vi holder på med. Vi vil vise foreldrene hva ungene deres driver med, hva de skaper. Vi prøver å løfte ungene med å stille ut tingene deres, ta både dem og det de lager på alvor. Det gir dem ny giv til å tenke, oppleve og reflektere. Og vi har jo litt baktanker med det. Selv om det er skrikende mangel på barnehageplasser i dag, ser vi for oss at det kan snu. Og da blir slike utstillinger også en slags reklame for kvaliteten på barnehagen vår.

Hun poengterer at det er viktig å vise frem ungenes tanker og smarte løsninger. Unger både vil og kan.

— Vi ser ikke på barn som tomme kar som vi skal fylle med innhold. Ungene høster sine egne erfaringer hele tiden. Og de bearbeider dem. Vi voksne skal lytte, spørre hjelpe. Vi skal være veiledere - når de trenger det - ikke fortelle dem at slik og slik er det - og sånn og sånn skal dere gjøre. Under engleprosjektet vårt har vi voksne vært med som hjelpere og tilretteleggere. Men det er ungenes egne tanker som styrer. Derfor har en av englene sikkerhetsbelte - fordi den flyr så fort. Og den måtte ha vintersko og votter fordi den ble laget om vinteren. Og da var det vinter i skyene også, mente skaperen, forteller Rigmor.

— Til utstillingen har vi forresten laget et lite tablå som består av en ødelagt klokke, et sykmeldingsskjema og en vaktplan full av rettelser. Kanskje litt overtydelig, men hverdagen er preget av at vi alltid har altfor lite tid. Det ligger mye voksen innsats og kompetanse bak det ungene får til, selv om det er de selv som styrer den kreative prosessen.

Andre generasjon

Og så gjør styreren oss oppmerksom på at hun selv er en fersking på Blåklokka. Det er Sølvi Blom som er barnehagen i Tveit bedehus. Hun har jobbet her i 22 år. Det er bare to år mindre enn barnehagen har eksistert...

-En skikkelig trivelig arbeidsplass, sier Sølvi, som i sin tid sa ja til å jobbe her en stund - fordi de manglet folk. Og så ble hun bare værende.

Hyggelig er det å ha sine egne barnebarn her. Men Sølvi har vel så stor moro av at de første ungene hun møtte i barnehagen nå kommer med sine barn til barnehagen.

Kanskje ikke så mange «tanter» som opplever akkurat det...

(Og for ordens skyld. Ungene har for lengst fått med seg at mannen på veggen egentlig prøver å hjelpe den stakkars sauen.)

HER ER VI: Blåklokkebarna kan stå stille også. En stund i hvert fall. Foran fra venstre: Jeanette Thorvaldsen, Verena Zimmermann, Victoria Pedersen og Håvard Hugås. I midten fra venstre: Tormod Hugås, Kim Hjertås, Eva Kleiveland og Adrian Langeland. Bakerst fra venstre «tante» Sølvi Blom, Troy Børilden, Signe Kvalheim, Jon Henning Straume, Nathalie Moberg og Anders Brakstad.<p/>FOTO: VEGAR VALDE