5. januar 2000 hadde Olaug Havn vært i Bergen for å melde seg opp til eksamen i forbindelse med etterutdanning. Da hun om kvelden satte seg på HSD-hurtigbåten M/S «Baronen» for å dra hjem til Leirvik, ante hun ingenting om hvilke konsekvenser båtreisen skulle få.

Ved Raunane lykt i Raunefjorden ble det bråstopp for «Baronen». Hurtigbåten traff et skjær i rundt 30 knop, tok inn vann, og fikk slagside.

Katamaranen tok seg tilbake til Flesland kai for egen maskin. Der ble de 28 passasjerene evakuert.

Slengt på gulvet

— Jeg satt midt i båten da det plutselig sa pang. Sekunder tidligere var vi blitt gjort oppmerksom på at det ville bli en urolig tur. Vi ble bedt om å sikre løse gjenstander. Jeg satt foroverbøyd og pakket noen bøker ned i sekken min da det smalt, forteller Olaug Havn.

De neste sekundene husker hun ikke så mye fra.

— Jeg ble slengt på gulvet, under et bord. Jeg husker ikke om jeg kjente smerte, sier hun. «To personer ble lettere skadet», skrev Bergens Tidende etter havariet. Ingen av dem var Olaug Havn. Hennes problemer dukket først opp senere.

Ble dårlig

Først noen timer senere, på vei til Leirvik med ferge og buss, ble hun dårlig. Da hun kom hjem, oppsøkte hun straks lege.

— Du kan ha fått en nakkeslengskade, sa han.

— De neste tre dagene satt jeg bare i en stol.

Det var helt forferdelig. Jeg hadde dundrende hodepine, var svimmel, og følte meg skikkelig elendig, sier hun.

Sykmelde seg ville hun ikke.

— Jeg tvang meg til å arbeide. Jeg ble bedre, men aldri helt bra, sier barnevernsarbeideren.

Hodet låste seg

Hun hanglet gjennom det, dag ut og dag inn. Plagene ville ikke slippe taket. Slik fortsatte det, like til i fjor sommer. Først da ble den tidligere så aktive kvinnen sykmeldt.

— Det skjedde etter at hodet mitt for andre gang låste seg. Jeg var på vei hjem etter en handletur, og bar på noen poser. Plutselig kunne jeg ikke bevege hodet en millimeter, forteller hun.

Det samme hadde skjedd en gang tidligere, høsten 2000. — Det var helt forferdelig, det verste jeg har opplevd, sier hun.

Mareritt

Høsten i fjor var et mareritt.

— Jeg klarte ingenting, ikke engang å holde en kopp kaffe. Å vaske gulv var helt utenkelig. Jeg brukte evigheter på helt enkle gjøremål. Jeg hadde ristinger i ansiktet og hele kroppen, forklarer Olaug Havn.

— Heldigvis stilte familien min opp. Ellers vet jeg ikke hvordan det ville ha gått.

Hun ble også redd for å vise seg utendørs.

— Jeg tvang meg ut på kafé, og bestilte en porsjon raspeballer. Jeg skalv som bare det, og trodde folk tok meg for å være et narkovrak. Men jeg gjennomførte middagen, og betraktet det som en seier.

Store problemer

Nå er hun bedre, men sliter fortsatt.

— Jeg klarer knapt å skrive. Hukommelsen svikter.

Av og til glemmer jeg også ord når jeg snakker. Hun har mistet tallet på hvor mange fysioterapitimer hun har hatt. Symptomene stemmer på en prikk med det andre nakkeslengskadde opplever.

Vil i arbeid igjen

Olaug Havn har vært sykmeldt i et halvt år. Hun gir ikke opp håpet om å komme i arbeid igjen.

— Jeg har ikke lyst til å bli uføretrygdet. Det første målet mitt er å fullføre etterutdanningen min. Men jeg vet ikke når jeg blir sterk nok til å gjøre det.

Hun er likevel innforstått med at hun ikke kan vende tilbake til sin tidligere jobb. Olaug Havn har vært ansatt i Hordaland fylkeskommune siden midten av 1990-tallet. - Jeg har holdt beredskapshjem for barn under midlertidig omsorg av barnevernet. Som regel hadde jeg to til tre barn mellom null og tolv år hos meg. En spennende, utfordrende, men samtidig krevende jobb, sier Olaug Havn, som nå bor i Haugesund.

Fortvilet

— Er du bitter etter det som er skjedd?

— Bitter? Jeg vet ikke, men fortvilet er jeg iallfall. Jeg har jo fått redusert livskvaliteten min betraktelig.

Kapteinen på «Baronen» ulykkeskvelden erkjente at han var noe uoppmerksom før grunnstøtingen.

Sammen med HSD er han siktet for brudd på sikkerhetsforskriftene. Politiet har ennå ikke klart å oppspore kapteinen for å forkynne siktelsen.

— Jeg har mine tanker om både HSD og kapteinen, men dem vil jeg helst holde for meg selv. Andre får finne ut hva som gikk galt, sier Olaug Havn.

Erstatningsansvar

Hun har engasjert advokat Bjørn Lillebergen for å ta seg av erstatningsspørsmålet. HSDs forsikringsselskap Skuld har erkjent erstatningsansvar, men det gjenstår å fastsette Olaug Havns fremtidige, nedsatte ervervsevne.

— Uansett kan ikke penger reparere skaden som er skjedd. Jeg ville mye før ha vært frisk og fortsatt som barnevernarbeider, understreker Olaug Havn.

Hun forteller sin historie for å gi nakkeslengskadde et ansikt.

— Jeg har inntrykk av at man helst bør være sengeliggende og se veldig syk ut for å bli trodd, understreker hun.

fakta/nakkesleng

  • Skade som oppstår ved plutselig og sterk bakoverbøyning av nakken, med påfølgende foroverbøyning.
  • Over halvparten av alle nakkeslengskader skjer ved bilkollisjoner med påkjørsel bakfra. Front-mot-front-kollisjoner er årsaken til en av tre tilfeller av nakkesleng.
  • Hvert år får 4000 personer i Norge nakkeslengskade i en eller annen form.
  • Nakkesleng kan gi langvarig nakkestivhet, innskrenket bevegelighet, hodepine, svimmelhet, smerter i skuldre og armer, samt vansker med å svelge.
  • Forsikringsmessig kan nakkeskader som følge av bilpåkjørsel være vanskelig å bedømme, ofte fordi man mangler objektive holdepunkter for skaden.
  • Kvinner har mer enn dobbelt så stor risiko for invalidiserende nakkesleng som menn. Nakkesleng står for 60 prosent av skadene som fører til invaliditet. Av 16.000 nordmenn som oppga mulig nakkesleng i en undersøkelse fra 1998, var det mellom 1500 og 2000 som fikk en invalidegrad.

KILDE: LANDSFORENINGEN FOR NAKKESLENGSKADDE, TRYGG TRAFIKK, STORE NORSKE LEKSIKON

SKADET PÅ HURTIGBÅT: Olaug Havn (40) fikk livskvaliteten betydelig redusert etter å ha blitt skadet da HSD-hurtigbåten «Baronen» grunnstøtte for to år siden. Nå vil hun ha erstatning, men helst vil hun tilbake til arbeidslivet.
FOTO: ROAR CHRISTIANSEN