Av Dagny Hysing-Dahl

A.K. skriver: «sviket held fram så lenge barn blir behandla som klientar,» og videre: « minst like viktig er det at ikkje barnevernsbarna blir svikta også i vår tid.» (min fremheving).

Når oppgjøret skal tas med barnevernets og politikernes svik, misbruk og feilvurderinger, er det viktig å presisere at barnevernsbarna inkluderer barn fra alle barnevernets ansvarsområder, ikke bare fra institusjonene. Men når A.K. hevder at: «der er eit hav av skilnad mellom tilhøva for ein generasjon sidan og for dagens tilbod» er dette for meg uforståelig. Jeg har fulgt utviklingen i barnevernet i to generasjoner og har problemer med å se at den radikale holdningsendring som er en forutsetning for et slikt «hav av skilnad», virkelig har funnet sted.

Det økende antall barnevernsofre utenfor institusjon er et resultat av dagens barnevernstilbud og gir grunnlag for granskning av det totale barnevern helt frem til i dag.

Viser til Barnevernshøringen i Bergen 2.11.00 hvor politikerne fikk et krast innblikk i en lite rosverdig virkelighet. At der fra politisk hold ble gjort forsøk på å stoppe høringen, røper en ansvarsløshet helt i overensstemmelse med A.K.s karakteristikk av svikets vesen, en demonstrasjon av den samme holdningsløshet som muliggjorde tredve års ustraffet, grov barnemishandling. Å sende barn som «pakkepost utan verd» fra fosterhjem til fosterhjem, som ikke alltid er godkjente og ofte er uten tilsyn, er også barnemishandling. Slik fratas barn trygghet, selvrespekt og integritet, en forbrytelse i seg selv. Høringen viste at dette er praksis!

Til tross for at vi nå vet at politikerne vet, har der hittil — bortsett fra Frp og RV - ikke vært politisk vilje til å påta seg det ansvar de har forpliktet seg til å bære. Når nå endelig politikerne - etter sterkt press - reagerer, får vi håpe at det også betyr en varig holdningsendring og en full opprenskning i og oppgjør med barnevernets metoder slik de praktiseres i dag.

A.K.s kloke forslag om å la SOS-barnebyer erstatte barnevernet bør politikerne ta på alvor. Det er en god løsning på et tilgrodd og uverdig makt/prestisjeproblem. Vi trenger ny tenkning, nye verdier og nye holdninger med respekt for barns menneskeverd - ikke nye lover og paragrafer!