Mangel på gode nok tilbud fører til at mange barn og ungdommer blir feilplasserte og siden må omplasseres.

Mangel på psykiatrisk tilbud for ungdom fører til svingdørsbarn som går inn og ut av institusjoner.

Dette er noen av de kritiske forholdene som kommer frem i en ny rapport om barnevernet i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, som fylkesrevisjonene i de tre fylkene har gjort. Rapporten viser at særlig det fylkeskommunale barnevernet i Hordaland har langt igjen før man kan si seg fornøyd med tjenesten.

Svikter fosterhjem

«På opplæring er det i Hordaland nesten på grensa til det uansvarlege. Det er nesten uansvarleg å ikkje gje opplæring av fosterforeldra før ei plassering».

Slik svarer en av de spurte i undersøkelsen. Hordaland fylkeskommune mangler fosterhjem. Det fører til at barn og ungdom får lange opphold i institusjoner og beredskapshjem før de etableres i et fosterhjem. Det er ikke uvanlig med midlertidige opphold på over et halvt år. Dette er svært uheldig, for barna, og er i tillegg en svært dyr løsning.

Det svikter også på opplæring. Hordaland er det fylket i landet som har hatt færrest såkalte PRIDE-kurs for foreldre med fosterbarn. Disse kursene er regnet som helt avgjørende for at foreldre skal kunne mestre de store problemene som kan oppstå i et fosterhjem.

«Konsekvensen av manglande eller mangelfull opplæring kan vere at fosterforeldra møter ei utfordring dei ikkje er førebudd på og av den grunn kan gje opp,» heter det i rapporten.

Ingen kriseberedskap

Det er heller ikke etablert en skikkelig beredskap for fosterhjem som opplever kriser. Resultatet er at fosterhjem må ty til barnevernsvakten. Som en av de intervjuede uttaler:

«Det er ønskeleg med beredskap for fosterheimane, men det er for få stillingar. Beredskap for fosterheimane kan førebyggje sprekk og er derfor god økonomi».

I Hordaland er det heller ikke samarbeid mellom de ordinære fosterhjemmene og fylkesbarnevernet.

Fylkesbarnevernet mangler også tilstrekkelige og gode nok plasser i eget fylke. I et intervju med dem heter det:

«Vi slit for å skaffe mange nok og gode nok plassar for ungdom. Dette gjeld både akuttplassar og langtidsplassar. Vi er avhengig av å kjøpe mange plassar i private tiltak».

Ved at mange plasseres utenfor eget fylke blir det vanskeligere å samarbeide med barnevernet i hjemkommunen.

Mange feilplasserte

Blant kommunene i Hordaland mener 55,5 % at det i dag er plassert barn i institusjon som burde ha vært plassert i et mer formålstjenlig tiltak. I Rogaland mener 37 % av kommunene det samme.

En av barnevernsarbeiderne som er intervjuet beskriver situasjonen slik:

«Mangelen på plassar å velje mellom, gjer at ein stundom må ta den plassen ein har/kan få. I einskilde høve har ein ikkje nok kunnskap om barnet og kva det har behov for. Mellom anna av slike grunnar er det i dag barn som er plasserte i institusjon eller andre tiltak, som burde hatt eit, for barnet, meir tenleg tiltak. Som ein konsekvens av dette opplever barn flyttingar og brotne relasjonar, noko som er svært uheldig for barn.»

Behov for langtidstilbud

Rapporten avdekker også et stort behov for et tilbud på langtidsinstitusjoner innen ungdomspsykiatrien i Hordaland. Fylkesbarnevernet har store utgifter til barn og unge i grenseland barnevern/psykiatri.

Et stort flertall av kommunene i alle tre fylkene mener det er til skade for barnet at det er mangel på døgnplasser i barne— og ungdomspsykiatrien.

«Det er eit problem med manglande ressursar innan psykiatrien. Dette gjer at ein i barneverntiltak må ta inn barn/unge med omfattande psykiatriske problem. Psykiatrien kan oftast berre gje eit institusjonstilbod i dei mest akutte fasane (psykose/forsøk på sjølvmord), og som konsekvens kan vi få «svingdørsbarn» som går inn og ut av institusjonar,» sier en av dem som er intervjuet.

Fylkesbarnevernet i Hordaland og Rogaland bekrefter at de ikke har kapasitet og ressurser til å sikre at alle barn blir plassert i formålstjenlige tiltak. Fylkesbarnevernet i alle tre fylker bekrefter at de har barn som er feilplasserte. «Dette er åpenbart ikke til barn beste,» lyder konklusjonen i rapporten fra fylkesrevisjonen.