Av Torbjørn Hansen,

stortingsrepresentant og formann Bergen Høyre

Barnehagesektoren er stor og kompleks. Det er tusenvis av små og store kommunale, halvkommunale og private barnehageaktører. Pris og kvalitet varierer. Samtidig er det stor mangel på barnehageplasser. I dag har kommunene ansvaret for barnehagetilbudet. Ap, Frp, SV og Sp vil i realiteten gjøre dette til en statlig styrt ordning, med ensretting av tilbudet og redusert kommunalt selvstyre.

Problemet er at barnehageavtalen er en ikke-utredet ønskeliste i vedtaks form. Avtalen mangler faglig grunnlag. Den består av mekanismer som motvirker hverandre. Mest åpenbart er lovfestet makspris for alle barnehageplasser, uavhengig av dagens pris eller kvalitet i kombinasjon med målet om full barnehagedekning i løpet av 2005. I tillegg skal de med høyest inntekt få skattefradrag hvis arbeidsgiver går med på å dekke barnehageregningen.

Makspris, som betyr et solid fall i barnehageprisene, vil øke etterspørselen. Samtidig vil makspris rasere privat barnehagesektor fordi muligheten for å tilpasse prisen til kostnaden forsvinner. I Norge er en stor andel av tilbudet privat. Trusselen om makspris har allerede ført til at planer om utbygging legges i bero. Makspris er rett og slett ikke forenlig med private barnehagedrift av særlig omfang, konkluderer den siste NTNU-rapporten.

Satsingen har i tillegg en stor offentlig kostnad i en tid da budsjettene er stramme og behovet for tiltak mot arbeidsledighet og nedbygging av andre kommunale tjenester er stort. Avtalepartene anslo selv kostnaden til 6 milliarder, men glemte i farten ordningen med skattefradrag, som koster 1-2 milliarder pr. år. Dersom barnehager som får problemer med makspris skal kompenseres gjennom såkalte bufferfond, vil utgiftene bli ukontrollerte. Det er åpenbart at både skattefradraget, maksprisen og store deler av finansieringsordningen som opposisjonen snekret i hop, ikke bør gjennomføres hvis man ønsker et bedre barnehagetilbud.

Både Stortinget og regjeringen har egen utredningsplikt. Stortingsflertallet overså sin. Da er det ekstra viktig at regjeringen klargjør hva som er konsekvensene av Stortingets vedtak. Det er derfor bestilt fire uavhengige utredninger fra anerkjente utredere: Fürst & Høverstad, NTNU, ECON. Alle slakter flertallets ordning under stikkordene: byråkratisk, meget dyr og uten kostnadskontroll, ikke gjennomførbar, kan føre til full stans i videre utbygging, konkurser.

I det hele tatt er det vanskelig å finne noen som kan gå god for barnehageavtalen. KS har protestert fordi den fratar kommunene selvstyre. Private barnehager har protestert fordi den fratar dem muligheten til inntektskontroll og fører til ensretting. Foreldrene, som er blitt lovet gull og grønne skoger før, har for lengst innsett at dette fantasiprosjektet er for godt til å være sant. Fagmiljøene har vendt tommelen ned.

Regjeringen legger i april frem en stortingsmelding om barnehagepolitikken. Her vil barnehageavtalen bli gjennomgått. Tiden er inne for at partiene bak dette urealistiske vedtaket trekker hodet opp av sanden og deltar på de justeringer som er nødvendig. Dette bør særlig politikerne i Bergen bidra til, siden vi har store utfordringer på barnehagesiden som ikke akkurat blir mindre av den foreslåtte reformen.