De to psykologene kjenner Irak og menneskene der. De har studert barnas vekst og utvikling under og etter endeløse år med krig og kriser. De forteller om barn fulle av angst, sorg, redsel og en ufattelig tristhet. Allerede utarmet, utmattet og frarøvet alt det en barndom skal inneholde på grunn av sanksjonene; hus, mat, varme, medisiner og trygghet. Barn i falleferdige rønner som vil kollapse selv av vibrasjonene fra bomber langt borte.

Men Saddam sitter, trass i sanksjoner og trusler. Mens eksperter hele tiden har påstått at Saddam ville har falt etter 6-8 måneder hvis sanksjonene hadde vært fjernet. Hvorfor har ikke Norge presset på USA for en slik løsning?

Det er fortsatt mange som husker tyskernes okkupasjon av landet vårt. USA har aldri opplevd å bli bombet, invadert eller okkupert av en fremmed makt. De aner ikke hva de snakker om. Likevel forlanger de at hele verden skal gripe til våpen og kjempe deres krig så snart det smeller i to skyskrapere. USA som sitter med masseødeleggelsesvåpen til opp under mønet. Med våpenlover som tillater mord på over 100.000 egne borgere de siste ti år.

4. februar kom et opprop fra 41 amerikanske nobelprisvinnere, blant annet en tidligere rådgiver i våpenteknologi for Pentagon. De kaller en krig mot Irak for moralsk, juridisk og politisk uforsvarlig.

Ved å støtte en krig mot Irak, støtter vi massedrap på barn. Det er ikke USAs oljeinteresser verd.

ELINE RANDERS SMITH-SIVERTSEN