Kultursjef Claus Røynesdal skriver om seksualiseringen av barndommen og pornoindustriens grove utnyttelse av barn på verdensbasis. Han maner til innsats for barn gjennom organisasjonen Redd Barna. Bibliotekar og forfatter Stig Elvis Furset skriver et innlegg der han latterliggjør undertegnede og alle andre personer og organisasjoner som ønsker et oppgjør med mye av den vold og pornografi som velter inn over barn — også i vårt land.

Det er klart at kultursjefen får «min stemme» i denne debatten. Det BTs lesere ikke vet om bibliotekaren fra Moss, er at han fikk en foreldreaksjon mot seg på grunn av den grove vold barn og unge kunne forsyne seg av i hans bibliotek. En mor med tilknytning til vår organisasjon Familie & Medier sto fram i Moss Avis og beskrev noe av «tilbudet» i biblioteket:

«Et av bildene er fra en kirkegård og viser en kvinne som holder et avkappet menneskehode, og en mann som bærer en hodeløs kropp. På tegningen under er det en kvinne som får stukket et spyd gjennom munnen og ut gjennom nakken. En annen tegning viser en mann som er skåret til blods over brystet med en kniv, og en kvinne som slikker i seg blodet hans. På tegningen under lar en kvinne blodet fra armen sin renne inn i munnen på en liggende mann.»

Moren i Moss mente dette ikke burde være tilgjengelig for barn, og hun fikk meget bred støtte for dette. Moss Avis hadde et spørsmål om tegneserier med bilder av vold burde være tilgjengelig på biblioteket? Hele 70 prosent var negative. Noen mente at de enten ikke burde være der i det hele tatt, mens andre mente de ikke burde være tilgjengelig for barn. Etter at ordføreren i Moss og andre støttet foreldrene, ble de voldelige seriene flyttet fra barneavdelingen til voksenavdelingen.

Det er altså helt feil når Furset mener det er noen religiøse raringer som setter krav til hva som skal legges opp i hendene på barn i vårt land. Dette får støtte fra foreldre flest, pedagoger, psykologer, politikere og andre. Det er ikke en debatt om sensur, men en debatt om tilgjengelighet for barn. I bunnen ligger en overbevisning om at barn har rett til å være barn.

Furset lirer av seg mange tirader mot mitt religiøse livssyn og mitt engasjement for barn og unge i forhold til medier. Det er den gamle intoleranse i toleransens navn som er vel kjent fra enkelte korsfarere for det grenseløse samfunn. Jeg har ikke tenkt å svi av mer verbalt krutt i denne sammenheng, men invitere BTs lesere til å følge med på hva vi i Familie & Medier driver med. Vi ligger åpent ute på nettet - og vi er opptatt av faglig basert mediekritikk på et kristent verdigrunnlag.

I Norge er mediekritikk et ukjent begrep for mange, men det er en av demokratiets viktigste byggesteiner. Det er så viktig at den samlede norske presse nå har fått revidert sin Vær Varsom-plakat og nettopp fått inn en tekst om å rette kritisk søkelys på egen virksomhet. I samme revisjon fikk pressen inn en «barneparagraf» der det settes særlige krav til omtale av barn. Dette er en meget positiv utvikling som jeg vil gi pressens organisasjoner ros for - på tross av at noen synes kampen for barna i mediekulturen er høyst utidig.

Av dr.polit. Geir Magnus Nyborg,generalsekretær i Familie & Medier