Den kunnskapen må leseren selv skaffe seg ved å henvende seg til byretten og be om en anonymisert kopi av dommen. Da ser man at det dreide seg om en sak der barnas mor beskyldte far for å ha begått svært alvorlige overgrep mot en av sønnene, I dommen er beskyldningene drøftet og vurdert på en meget grundig og seriøs måte. Det må ha vært bakgrunnen for at retten ikke fant å kunne legge avgjørende vekt på mors beskyldninger.

Dette handler om rettssikkerhet og ikke minst for barna. Det kan ikke være slik at bare den ene parten skal sette dagsordenen for hvordan en sak skal føres. Rettsprosessen må føres på en slik måte at det bringes klarhet i om et barn er seksuelt misbrukt eller ikke. Vi vet en del om barn som er blitt seksuelt misbrukt, men hva vet vi om barn som er blitt tvunget av en av foreldrene til å delta i et spill der beskyldningene om overgrep er usanne?

Her er det foreldrene som har ansvaret. Her kan vi stoppe, og se over til noen av de andre barnefordelingssakene som går for våre domstoler. I «Aksjonsgruppen for barns rett til samvær med sine foreldre og besteforeldre» har vi gjort våre erfaringer: Det finnes nesten ingen grense for hvor grove og åpenbart usanne beskyldninger fedre kan bli utsatt for når de kjemper for å beholde kontakten med sine barn etter en skilsmisse. Vi har også advokater som har spesialisert seg på å troverdiggjøre slike beskyldninger fra mødre. Dette sier jeg for å gjøre det klart at det ikke er advokatene som har hovedskylden — den har mødrene. Advokatene er bare marionetter.

I en analyse gjort ved Oslo byrett var konklusjonen at i en tredjedel av sakene med incestbeskyldninger mot fedre, var beskyldningene usanne. Det er selvsagt ikke noe oppsiktsvekkende i at en slik sak også kommer opp for Bergen byrett. Det oppsiktsvekkende er at man mener det ligger innenfor journalistisk anstendighet å opptre som støttespiller for den ene parten i et så alvorlig saksforhold. Kanskje kan dette forklares ved at det er kvinnelige journalister som kjører denne saken.

Selv stod jeg i første linje på 60- og 70-tallet da feministbevegelsen etablerte seg i den offentlige debatten. Vi sloss for respekten for begge kjønn og et samfunn der mennene deltok aktivt i omsorgsarbeidet med barna. Det vi nå ser konturene av, er et samfunn der det brukes som et maktmiddel å fremstille menn som mindreverdige seksuelle avvikere. Denne debattformen er ikke bare uakseptabel, den er et komplott mot de feministene som kjempet for et samfunn bygd på gjensidig respekt. Jeg er svært glad for at det finnes dommere som tar sine dommeravgjørelser seriøst. Slik klimaet er i media i dag er det ikke ufarlig for en dommer å søke etter sannheten i en sak - det gir Bergens Tidende pressehets en god illustrasjon på.

Av Margrethe Sleire, Leder i Bergen for barns rett til samvær med foreldre og besteforeldre