NIELS CHR. GEELMUYDEN

Kortere kan ikke det moderne samfunns verdigrunnlag sammenfattes. Barn er i veien. Ikke bare for bilene. De er i veien for karrieren, for helgen, for festen, for nattesøvnen, for reisen, for kjønnslivet, for alt som skal skje eller skulle skjedd. De begynner som boller i ovnen og ender som klamper om foten. Akkurat når livet skulle til å begynne og man skulle gi bånn pinne, står de der. Som spikermatter og spanske ryttere.

Mennesker som er så ulykksalige å ha barn, skiller seg fra andre ved at de har mørke poser under øynene og talløse poser i hendene. De er stort sett meget vanskelige å kommunisere med, som følge av at de aldri er på kino, sjelden leser avisen og utelukkende pleier omgang med desinformerte mennesker, ute av stand til å snakke rent.

MANGE VENTER med å få barn til det passer. Sannheten er at det aldri passer. Man raser ned i lønnstrinn og grunnstøter i ammetåken. Det stinker av magesaft og avføring i hele huset. Stanken setter seg i gardinene og trekker ned verditaksten ved salg av eiendommen. Like fullt må salget gjennomføres fordi det er svinedyrt å ha barn. De rammede dirigeres da inn i en kriminelt belastet drabantby, hvor foreldrene skiftvis skal stå på balkongen og røke winnertip til de er formelt separert. Etterpå spiser de Sterilan som et siste forsøk på familieplanlegging.

Jeg husker at på ungdomsskolen ble prevensjonsmidler sendt omkring i klasserommet som om det var livredningsutstyr. Utstyret skulle berge oss fra å bli med barn, eller «havne i uløkka», som man gjerne sa. Satte man barn til verden, ville alle fremtidsutsikter bli torpedert med umiddelbar virkning. Da er man dømt til å drive hotell i fritiden på ubestemt tid. Overfor gjester som aktivt raserer eiendommen, aldri betaler en rød øre, og attpåtil stort sett klager over dårlig service. Ikke bare skal de ha mat og klær og sengetøy med jevne mellomrom. De skal pinadø også ha oppmerksomhet og skryt og forståelse og varme og masse annet som moderne mennesker ikke har den ringeste anelse om hvordan de skal få tak i.

ET AV DE FØRSTE PROBLEMENE som melder seg hvis man rammes av barn, er hvor man skal gjøre av dem. Man har dagmammaer, parker og barnehager, men inntil videre er få av dem døgnåpne. På kveldstid må man bruke barnevakter, besteforeldre eller fjernsynsapparater. Om natten hjelper ingenting. Mange prøver piller og stumpe gjenstander. Amerikanerne har utviklet noe som heter baby-rocker. Det er en ristemaskin som er ment å få barna på bedre tanker. Ulempen er at barna blir geværdesperadoer ved fylte fjorten. Men det blir de jo ofte likevel.

Den eneste grunnen til at det er ulovlig å slå barn, er at nesten alle har lyst til å gjøre det. Heldigvis er det imidlertid utviklet alternative former for avstraffelse. En av de mest utbredte heter barnemeny. Den går ut på at barna får servert den aller dårligste og mest næringsfattige maten som er å oppdrive. Hensikten er at de skal orke så lite som mulig og sovne snarest.

HVIS BARN var blitt oppfunnet i dag, ville de ikke blitt godkjent. De dokumenterte skadevirkninger er så omfattende at produksjon, bruk og besittelse av barn i dag høyst sannsynlig ville blitt forbudt ved lov. Desto mer betenkelig er det at et velutviklet samfunn som vårt ikke makter å avlive mer enn 51 ufødte barn i døgnet. Hvis man isteden hadde blandet prevensjonspulver i grunnvannet, ville problemet blitt løst en gang for alle.

Så hadde det kanskje vært mulig for oss andre å konsentrere oss om det som virkelig betyr noe. Som for eksempel nyhetene.