JAN STEDJE

Rotenon er sluppet ut i en rekke vassdrag for å drepe lakseparasitten gyrodactylus. Giften er også brukt til utrydding av uønskede fiskearter og innenfor oppdrettsvirksomhet.

Alt liv blir drept når rotenon slippes i et vassdrag. Men ingen statlig etat har oversikt over giftforbruket.

Bruk av rotenon har de siste årene vært sterkt omstridt på grunn av giftens drepende virkning. I Lærdalselva overlevde kun parasitten gyro av rotenonbehandlingen i 1997. All laks og ørret ble drept. Mangler oversikten Nå avslører et brev som Stiftelsen for naturforskning (NINA) har sendt Miljøverndepartementet at det rett og slett ikke er mulig å finne en samlet oversikt over bruk av rotenon i såkalte akvatiske miljøer de siste ti årene i Norge.

Det er Direktoratet for naturforvaltning (DN) som etterlyser oversikten over bruksområder, og mengde rotenon som er sluppet ut i vassdrag. Men NINA finner ikke dokumentasjonen. Heller ikke Statens forurensningstilsyn (SFT) har orden i rotenon-papirene:

— Ifølge opplysninger fra SFT foreligger det ingen oversikt over rotenonbruk skriver forskningssjef Tor Næsje i NINA.

Ny metode i Lærdal Da Lærdalselva i 1997 skulle rotenonbehandles, etter en strid mellom ulike fagetater, kom leder Kurt Oddekalv i Norges Miljøforbund på banen. Han truet med å bade i rotenon-behandlet Lærdalselv.

Nå velger Lærdal en annen løsning. Sporstoffer av ulike metaller vil trolig bli sluppet i elven, for å ta knekken på parasitten gyrodactylus salaris. Det kom frem på folkemøtet i Lærdal tirsdag kveld.