Av Valgerd Svarstad Haugland, leder i KrF

Jeg minner om at sentrumsregjeringen fikk vedtatt en handlingsplan med konkrete tiltak for bekjempelse av kriminalitet blant barn og unge, en tiltaksplan mot vold i byene; «Trygghet i sentrum», en handlingsplan mot rasisme og en handlingsplan for å forebygge vold mot kvinner.

Uten holdninger og bevissthet omkring vårt menneskesyn, er det ikke lett å være treffsikker i håndteringen av volden. Da kan vi fort ty til lettvinte og overflatiske løsninger, og kanskje også tenke ensidig på straff og reparasjon. Strenge straffer er det ikke vanskelig å være enig om. Men det er åpenbart behov for bedre løsninger både når det gjelder soningskøer, en håndtering av de straffedømte som minimaliserer gjentagelse – og ikke minst forebygging.

Forebygging er så avgjort både holdninger og handlinger, selv om det ikke alltid er like lett å koble fruktene av forebygging direkte til voldsstatistikkene.

Når vi tar det utgangspunkt at alle mennesker er like mye verd, og at ingenting er mer verdifullt enn menneskelivet, er det et så radikalt budskap at det burde ryste oss våken når vi lager lover og regler og prioriterer innenfor strenge budsjettrammer.

Kanskje investerer vi for lite i familie og oppvekstmiljø både av penger, tid og verdiformidling! Kanskje er vi for likegyldige når frivillige organisasjoner stiller opp og ber om støtte til miljøer som er åpenbare alternativer til rus, råskap, rasisme og vold. Kanskje er vi for likegyldige til den forherligelse av vold, rus, materialisme og utroskap som preger underholdningsindustrien, som senker terskelen for kopiering og høyner terskelen for verdier som grensesetting, trygghet, omsorg, troskap og empati og respekt for menneskeliv og forskjellighet.

Kristelig Folkeparti får stadig slengbemerkninger når det gjelder verdidebatten, selv om det er flest oppmuntringer. Jeg håper enda flere ser at vi ikke kommer utenom en debatt som bidrar til samling om – og styrking av slike verdier som nevnt ovenfor. Det første og viktigste sted for slik verdiformidling er familien, deretter nærmiljø og skole. La oss ikke lure hverandre med å si eller handle som om alle verdier er like bra. Både barn og voksne trenger å stimuleres til positive verdivalg – enten det gjelder politiske handlingsplaner mot vold, eller det gjelder behandlingen av vår fargede nabo.