Han kommer også med påstander om at det er en trend i utlandet at forbrenningsanlegg legges ned og at det er underskudd på råvarer til gjenvinning på grunn av forbrenningsanlegg. Oddekalv dokumenterer dessverre ikke noen av påstandene i sitt debattinnlegg.

BIR vil presisere at drikkekartong som blir samlet inn ikke går i forbrenningsanlegget.

Kartongene og returpapiret blir samlet inn av egne biler og blir fysisk levert på et eget sorteringsanlegg. BIR jobber kontinuerlig for å få innbyggerne til å bli enda flinkere å kildesortere. I Bergensområdet ble 36 % av drikkekartongen i området innsamlet i 2002, en nedgang på 4 % fra 2001. BIR har sammen med Returkartong kjørt en kampanje i vinter og vår, samtidig som BIR har jobbet – og fortsatt jobber — mot skolene, for å få dem til å bli enda flinkere å kildesortere. I motsetning til hva Kurt Oddekalv synes å tro, ønsker ikke BIR drikkekartonger i restavfallet. Rene drikkekartonger skal gjenvinnes og vi håper derfor innsamlingen av drikkekartong tar seg opp i løpet av året.

Statens institutt for folkehelse har slått fast at det ikke er helsefarlig å bo i nærheten av forbrenningsanlegg som overholder konsesjonskravene fra Statens forurensningstilsyn (SFT). Vi kan derfor ikke forstå Oddekalvs påstander om dokumenterte store helseskader. Dioksinmengden fra BIRs anlegg utgjør bare 11 % av tillatt dioksinutslipp fastsatt i konsesjonskravene fra SFT.

Totalutslipp av dioksin i Norge er 33,7 g (Statistisk sentralbyrå). Herav kommer ca. 8 % fra forbrenningsanlegg, mens hele 28 % kommer fra privatpersoners olje- og vedfyring.

Utslippene fra forbrenningsanlegget i Rådalen utgjør bare 0,015 % av det totale dioksinutslippet i Norge.

Det er verken teknisk mulig eller økonomisk forsvarlig å oppnå 100 % materialgjenvinning. Deponering av avfall blir derfor alternativet til forbrenningsanlegg. Fordelen med et forbrenningsanlegg er imidlertid at utslippene fra det en forbrenner i dag, kan en også måle og rense i dag. Utslippene fra det en deponerer i dag, kan ikke måles før om flere tiår. Bellona har for øvrig målsetting om at en plan for avvikling av alle norske deponier skal være vedtatt innen 2008 (Bellona-rapport nr 5 2002).

BIR mener forbrenning er den mest miljøvennlige måten å ta seg av avfall som ikke kan gå til materialgjenvinning. I tillegg til at forbrenningsanlegget i Rådalen er et sluttbehandlingsanlegg for restavfall, er det også et anlegg som produserer energi i form av fjernvarme. Dermed får man også utnyttet restavfallet som er til overs etter at man har kildesortert avfallet. Dette kan igjen føre til mindre utslipp, fordi bedrifter og private velger å gå fra olje- og vedfyring, over til å varme opp hus og næringsbygg med vannbåren varme fra fjernvarmeanlegget.

Kurt Oddekalv og BIR er enige om at økt bruk av ombruk og gjenvinning er det mest miljøvennlige en kan foreta seg med rene fraksjoner av avfall.

BIR må ha et godt tilbud både for kildesortering av rene fraksjoner og brennbart restavfall. Dette prøver vi å få best til ved å ha henteordninger, returpunkt, gjenbruksstasjoner, mottak for farlig avfall og et forbrenningsanlegg i Rådalen. BIR er selvsagt alltid åpen for en konstruktiv debatt om avfallsløsninger.

Mette Nygård, informasjonskonsulent i BIR