Jeg må bare innrømme: Jeg forstår ikke helt hvordan jeg skal «kaste riktig». Jeg forstår ikke helt hvor jeg skal kaste hva. Jeg kaster tilfeldig. Oftere og oftere. Det aller verste er at jeg plages sjeldnere og sjeldnere av dårlig samvittighet.

Hvorfor ineffektivt? BIR har i stor grad overlatt sorteringen til kundene. Dermed blir ansvaret overlatt til oss. Jeg kan bare tale for meg selv, men jeg tror mange er enig med meg; Det blir mer og mer boss! Alt pakkes inn flere ganger, trass i økt miljøomsorg. Det tar meg ca 30 minutter tur-retur til de nærmeste kildesorteringsstasjoner.

Da jeg har barnevogn — og dermed bare en hånd ledig - er det begrenset hva jeg får med meg på hver tur. Det er rett og slett for slitsomt og tidkrevende. Det er særlig et umulig system for bevegelseshemmede og eldre. Glass er tungt, papp er ofte uhåndterlig. Dersom flere blir som meg - og resignerer - da sitter vi igjen med et lite miljøvennlig system. Hva er alternativet?

Et eksempel til etterfølgelse er det systemet en del kommuner i Nord-Norge benytter. Der opererer en med en ordning med ulike miljøvennlige avfallsposer. Gul pose for drikkekartonger og emballasje som pizzakartonger. Rød for aviser og vanlig papir. Blå for plast. Grønn pose for matavfall/kompost. Til restavfall benytter en vrengte vanlige poser. Det beste er at alt kastes i samme søppeldunk!

Posene henger på vanlige stativ ved kassen i butikken. Prisen er den samme som vi betaler for reklameposer. Jeg gikk hjem med varene i en blå pose når jeg hadde mye plast å kaste, rød når det var tid for å samle sammen avisene! To ganger i året har en «ryddedag».

En kunne sette ut esker med glass, kartonger, juletre osv. ved siden av søppeldunken. Systemet sparer tid og krefter for forbrukeren. Renovasjonsselskapene får langt færre poster å hente avfall på. Jeg var faktisk flink til å sortere for ikke så veldig lenge siden ...

Mona Jørgensen