GERDFINN EITHUNFlorø

— Her er det tyven som prøver å straffe offeret for å ha blitt avslørt. Er det nødvendigvis slik at en slik bruk av videoopptak er ulovlig, spurte Skarning og prosederte på at nødvergeparagrafen kan tas i bruk som forsvar av egen eiendom. Han la ned påstand om frifinning for sin klient og saksomkostningene dekket.

Saken endte i retten fordi urmarker Moe nektet å betale boten på 1000 kroner for det påtalemyndigheten hevder er ulovlig bruk av videoopptak. Aktor Ivar Haug fastholdt størrelsen på boten, men krevde også saksomkostningene dekket.

Saken om videoovervåkingen i urmakerforretningen i Florø er en gjenganger i rettsapparatet i Sogn og Fjordane og Gulating lagmannsrett. Og den er ikke ferdig med dette, selv om dommen i herredsretten ikke blir anket. Urmakeren har anmeldt den utro tjeneren til politiet for falsk forklaring.

Dom med signaleffekt Både aktor og forsvarer slo fast at det ikke er rettspraksis for en sak som den omtvistede tv-overvåkingen i Florø.

— Det betyr at herværende domstol skal avgjøre en sak som vil gi signaleffekt til andre om hvordan domstolene skal se på denne formen for overvåking, sa Moes forsvarer, advokat Nicolay Skarning som representerer NHO.I tidligere rettsinstanser har den kvinnelige butikkekspeditøren fått medhold i at videoopptaket ikke kan brukes som bevis i en rettssak.

— Men det var fordi både Sunnfjord herredsrett og lagmannsretten ble ført bak lyset, hevdet urmaker Moes forsvarer. Den kvinnelige ansatte har tidligere hevdet at hun aldri visste om videoovervåkingen i butikken, mens hun i retten i går innrømmet å ha sett på monitorene og de "små tingene" som overvåket inngangen.

Likevel går tyven til påtalemyndigheten og krever sin tidligere arbeidsgiver og politioverbetjenten som bistod overvåkingen, straffet. I prosedyren stilte forsvareren spørsmålstegn ved meningen bak ordlyden om forbudet mot videoovervåking på en arbeidsplass.

— Er det virkelig dette man har ment å ville straffe, spurte Skarning og manet retten til å se på hele bildet og hvor skylden virkelig ligger.

Tapte erstatningssøksmålet Kvinnen som underskrev både tilståelse og avskjedigelse da hun ble konfrontert med videofilmen, engasjerte advokat og gikk til erstatningssøksmål mot urmaker Moe.

Men Arbeidsretten dømte i stedet kvinnen til å betale tilbake i underkant av 5000 kroner. Retten bekreftet oppsigelsen av arbeidsforholdet. Deretter gikk kvinnen til anmeldelse av sin tidligere arbeidsgiver og venn med krav om tiltale for ulovlig overvaking.

Urmaker Moe har ved eksperthjelp og egne iakttagelser stipulert underslagene i perioden 1994 til 1998 til minst 500.000 kroner. Men det fikk han altså ikke domstolene - inkludert Høyesteretts kjæremålsutvalg - til å gå med på.