Ungdom og personer med kort utdanning er de befolkningsgrupper som er mest følsomme overfor prisendringer på tobakk. Det er også blant disse at rekrutteringen til røyking er størst. En avgiftsreduksjon på tobakk er i konflikt med målsetningen om fremtidig sosial likhet i helse.

Prisforskjeller til Sverige på bl.a. matvarer, tobakk og alkohol fører til handelslekkasje av et foreløpig uvisst omfang. For å redusere grensehandelen har regjeringen Bondevik foreslått å redusere avgiftsnivået på bl.a. tobakk. Med forbehold om at tobakksindustrien og forhandlerleddet ikke benytter anledningen til å øke sin avanse, vil en avgiftsreduksjon føre til nedsatt pris på tobakk. Endringer i prisen på sigaretter slår ulikt ut i forskjellige befolkningsgrupper.

Den mest følsomme etterspørselen er fra husholdninger som tilhører de laveste sosialgruppene. Det er også her utbredelsen av røyking er størst. Dette betyr at en avgiftsreduksjon på tobakk vil komme til å øke den store sosiale skjevhet som allerede finnes i gruppen røykere. Overrepresentasjonen av røykere blant de lavere sosiale lag vil på lang sikt medføre store sosiale forskjeller i helsetilstand, særlig i de store folkesykdommene som kreft og hjertekarlidelser. Vi må altså forvente en stadig større andel personer med kort utdanning blant de om lag 230.000 nordmenn som vil komme til å dø for tidlig av sykdommer relatert til røyking i løpet av de neste 30 år.

En annen gruppe som også er spesielt sensitiv overfor prisendringer på tobakk, er tenåringer. Det er også på dette stadium i livsløpet at de fleste begynner å røyke; 75 prosent av landets 1,3 millioner voksne røykere etablerte sin røykevane før fylte 20 år. Prisen på tobakk er den enkeltfaktor som i sterkest grad har betydning for oppstart av røyking blant ungdom.

Forskning fra bl.a. Finland har dessuten vist at etterspørselen etter sigaretter er mer følsom overfor prisfall enn for prisøkninger. Ved å øke prisen 6 prosent ble etterspørselen redusert med 3 prosent, mens en prisreduksjon på 6 prosent produserte en økning i etterspørselen på 6 prosent for hele befolkningen under ett. En prisreduksjon gjør derfor mer helsemessig skade enn det en prisøkning av samme omfang vil kunne produsere av helsegevinst i befolkningen.

I spørsmålet om grensehandel og tobakksavgift stilles politikerne overfor et dilemma mellom å følge kommersielle eller helsemessige interesser. Hvis regjeringen Bondevik gjennomfører en reduksjon i avgiften på tobakk vil dette uthule effekten av det holdningsskapende arbeidet som bl.a. Den Norske Kreftforening og Nasjonalforeningen for folkehelsen er i ferd med å etablere i skolen sammen med Statens tobakksskaderåd. Avgiftsreduksjon er også i konflikt med den nasjonale strategiplan for tobakksforebyggende arbeid som Dagfinn Høybråten utarbeidet sist han var helseminister.

Av Karl Erik Lund, forsker, avdeling for samfunnsmedisin, Folkehelsa